Christian LomsdalenLeder, Human-Etisk Forbund Arkivfoto: Marianne Løvland / NTBKonfirmasjonstiden betyr mye for mange. Å utsette et kurs med refleksjon og kritisk tenkning til ungdommene fyller 18 år, vil være altfor sent.Publisert: 30.06.2026 14:00Jonas Stein har rett i at Norge trenger flere unge som forstår demokratiet, tenker kritisk og deltar. Men det er ikke et argument mot konfirmasjonstradisjonen. For Human-Etisk Forbund har dette vært en viktig del av tilbudet i 75 år.Da humanistisk konfirmasjon ble etablert i 1951, inkluderte det «kurs i godt medborgerskap» og en avsluttende ungdomsfest. Navnet er endret, men grunntanken er den samme. Konfirmantene utforsker menneskerettigheter, demokrati, kritisk tenkning, etikk, identitet og ansvar for andre. De øver på å utvikle egne standpunkter, lytte til andre og håndtere uenighet.Festen og gavene er kanskje det mest synlige for gjester og alle som ser konfirmasjonen utenfra, slik Stein beskriver. Men før dette får konfirmantene et fristed til å utforske hvem de er og hva de står for. Gjennom 20 timer med kurs, samtaler, refleksjon, lek og øvelser graver de i viktige spørsmål uten fasitsvar.Vi får ofte høre fra tidligere konfirmanter at det har betydd mye for dem. Mange forteller i ettertid at det var da de begynte å finne motet til å stå for egne meninger og begrunne dem.Konfirmantene vi møter, er nysgjerrige, søkende og reflekterte når de gis trygghet og tid til å utforske. Vi mener dette er altfor viktig til å vente til nærmere 18-årsdagen, slik Stein foreslår.Konfirmasjon er blitt en sterk norsk tradisjon, der flere aktører har videreført og fylt den med ulikt innhold. Human-Etisk Forbund gjør det fordi vi ser hvor mye konfirmasjonstiden betyr for mange. Sammen med Den norske kirke og andre som gir unge mulighet til å velge konfirmasjon, er vi stolte av å føre tradisjonen videre.Vi trenger ikke velge mellom konfirmasjon og demokratisk dannelse. Humanistisk konfirmasjon er allerede en arena for å utvikle de selvstendige og engasjerte borgerne som etterlyses.