Uriktig om trusselbildetMartin Myhrvold-HanssenOslo Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTBDet er avgjørende å skille mellom fortid, nåtid og fremtid når trusselbildet skal forstås. Publisert: 15.06.2026 22:00Professor Arnstein Mykletun fremmer en rekke påstander som krever nyansering for å utløse en meningsfull debatt. En selektiv oppramsing av sitater fra politiledere og bruk av håndplukkede anmeldelsestall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å underbygge at Norge stadig blir tryggere, gir et uriktig bilde av status. Det er avgjørende å skille mellom fortid, nåtid og fremtid når trusselbildet skal forstås. Trusselvurderinger inneholder ofte beskrivelser av hva som er skjedd og skjer, samt prediksjoner av hva som med ulik grad av sannsynlighet kan komme til å skje. Statistikk er én kilde til informasjon som benyttes i vurderingsgrunnlaget, men politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bruker også informasjon fra alle mulige andre kilder, herunder ulike etterforskningsmetoder og samarbeidspartnere. Situasjonen som politiet og PST beskriver for 2026, er at Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn det vi har vært vant til. Den største endringen er ikke flere enkelthendelser, men at truslene blir mer sammensatte. Statlige etterretningsoperasjoner, cyberangrep, påvirkning, sabotasje, terrorhandlinger og organisert kriminalitet glir i større grad over i hverandre og truer enkeltindivider, samfunnet og staten. Med det virkelighetsbildet som Mykletun tegner, er det tydelig at noe glipper i kommunikasjonenDet er likevel et par viktige poenger som kan utledes av Mykletuns kronikk. For det første har politiet et forbedringspotensial når det gjelder trusselkommunikasjon. Med det virkelighetsbildet som Mykletun tegner, er det tydelig at noe glipper i kommunikasjonen, og det bør følges opp. For det andre er det viktig å erkjenne feil. Men det er en overforenkling å hevde at politiet skyter psykisk syke i krise som om det nærmest er vanlig. I en artikkel av Henriksen et al (2025) utforskes det hvorfor norsk politi ikke avfyrer skudd i situasjoner der de tilsynelatende har hjemmel til dette. Det indikerer en tilbakeholdenhet som bør omfavnes. Men Stortingets beslutning om generell bevæpning av norsk politi er nok neppe reversibel i en uforutsigbar og usikker verden som vi nå lever i.Innleggsforfatteren jobber som politiinspektør i Politidirektoratet. Innlegget representerer utelukkende forfatterens egne synspunkter, ikke politiets eller PSTs offisielle standpunkter eller retningslinjer.