Mange statlige virksomheter mangler motivasjon til å foreslå kutt og sparing, ifølge en undersøkelse fra Riksrevisjonen.Riksrevisor Karl Eirik Scjøtt-Pedersen. Foto: Javad Parsa / NTB En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at mange statlige virksomheter mangler incentiver til å foreslå kutt og sparing i budsjettene.Det kan bli nødvendig å kutte etter hvert som staten må håndtere økte utgifter til formål som helse, pensjon og forsvar, påpeker kontrollorganet.Regjeringen anbefales å gi tydeligere prioriteringer og legge bedre til rette for effektivisering. Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Den overordnede vurderingen er «ikke tilfredsstillende». Det er både mangler og forbedringspunkter i virkemidlene som skal sikre effektiv bruk av ressurser, mener Riksrevisjonen. Det er for lite oppmerksomhet rundt mulige kutt, mener kontrollorganet. Les ogsåSAS slipper nytt kredittkort – disse får tilgang Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter sier at de i liten grad har incentiver til å fremme forslag om sparing og kutt i prosessen rundt statsbudsjettet, oppgir Riksrevisjonen i en melding. – Om vi skal klare kostnader til økte helsetjenester og pensjon til eldre og storsatsing på forsvaret, så kommer vi neppe utenom kutt i andre deler av statsbudsjettet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. – Da er det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger, sier han. Han understreker samtidig at mange virksomheter driver effektiviseringsarbeid. Noen av Riksrevisjonens konklusjoner:Beslutningsgrunnlaget inn i budsjettprosessen har et forbedringspotensial. Fravær av tydelige føringer tidlig i prosessen kan gjøre det vanskelig med helhetlige og langsiktige prioriteringer.Departementene mangler systematisk informasjon om ressursene på sine ansvarsområder utnyttes effektivt.Arbeidet med å fremskaffe, standardisere og tilgjengeliggjøre data fra statlige virksomheter om effektiv ressursbruk har pågått lenge, men det er fortsatt ikke godt nok tilrettelagt.Digitalisering og forvaltningsutvikling er sentrale virkemidler for å effektivisere offentlig sektor, men det er utfordringer med å realisere gevinster.Statlige virksomheter unnlater å gjennomføre effektiviseringstiltak fordi de ikke finner økonomisk handlingsrom på kort sikt.Det er et potensial for økt bruk av fellestjenester, noe som kan gi effektivitetsgevinster for staten.Omfanget av statens juridiske styring av kommunesektoren er stort og har økt over tid.Statsforvaltningen har ingen mekanisme for å avstemme helheten i den juridiske styringen av kommunesektoren, noe som kan redusere effektiviteten i sektoren. Ønsker tydeligere føringer Riksrevisjonen mener at regjeringen må gi tydelige føringer tidlig i budsjettprosessen for hva som skal prioriteres. – Dagens ordninger kan bli videreført uten en vurdering av om pengene burde blitt brukt på noe annet, sier Schjøtt-Pedersen. Ifølge undersøkelsen lar flere virksomheter være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt. Riksrevisjonen anbefaler derfor regjeringen å legge bedre til rette for å utnytte eksisterende finansieringsordninger. – Det kan gjøre statlige virksomheter bedre i stand til å gjennomføre nødvendige digitaliserings- og effektiviseringstiltak, sier Schjøtt-Pedersen. Riksrevisjonen anbefaler blant annet Finansdepartementet å legge til rette for tidlige føringer for prioriteringer i budsjettarbeidet. Les ogsåHøyre-topp frykter boligsmell: – Risikerer en «clusterfuck» – Økende ubalanser I tiden etter 2030 vil norske regjeringer få en stor og voksende utfordring. Denne har vært kjent i mange år. Fra rundt 2030 vil ubalansen mellom veksten i inntekter og utgifter i de årlige statsbudsjettene bare øke og øke. For hvert år som går etter 2030 vil staten mangle syv milliarder kroner mer for å dekke gapet, skrev regjeringen i Perspektivmeldingen i 2024. «For å møte denne utviklingen må utgiftene reduseres, inntektene økes eller uttakene fra statens pensjonsfond utland (oljefondet) økes», skriver Riksrevisjonen i sin rapport. «Dette vil stille store krav til prioriteringer. Effektivisering i offentlig sektor vil imidlertid øke handlingsrommet, og redusere behovet for kutt fremover. Det forutsetter at gevinstene av slik effektivisering realiseres og stilles til disposisjon i budsjettarbeidet», skriver Riksrevisjonen. Les ogsåVarsler vendepunkt for Norge Vendepunkt på 2030-tallet E24 har flere ganger omtalt de langsiktige utfordringene for Norges statsfinanser. Vendepunktet i statsfinansene ventes tidlig på 2030-tallet, opplyste Finansdepartementet da 2026-budsjettet ble lagt frem i fjor. «Deretter innledes en lang periode med økende ubalanser, der offentlige utgifter vil øke mer enn inntektene og det oppstår et stigende inndekningsbehov», skrev departementet i Nasjonalbudsjettet i fjor.