I et intervju med Bloomberg i Oslo går finansminister Jens Stoltenberg langt i å kritisere europeiske land som hevder de ikke har råd til å øke forsvarsbudsjettene sine. – Hvis du vil ha en ekstra milliard til forsvar, må du kutte noe annet, eller øke skattene. Eller vi må låne. Problemet med å låne er at mange europeiske land allerede har ganske høyt gjeldsnivå, og flere og flere NATO-allierte, inkludert USA, bruker nå mer på rentebetalinger på gjeld enn på forsvar, sier Stoltenberg. Les ogsåDerfor stuper Kongsberg Maritime-aksjen Han trekker frem at flere amerikanske presidenter inkludert Barack Obama, Joe Biden, og sittende Donald Trump har vært opptatt av at europeiske land øker budsjettene. Stoltenberg sier at han er enig i at Europa må ta mer «ansvar for egen sikkerhet fremover». – De kunne begynt å innføre nordiske skattenivåer. Da har de noen milliarder ekstra, sier finansministeren humoristisk. – Forstår ikke Oljefondet ble også tema. I fjor høst ble Etikkrådet satt i fryseboksen, i påvente av at det etiske regelverket skal gjennomgås av et utvalg. Bakgrunnen var at finansminister Jens Stoltenberg fryktet utelukkelser av amerikanske tek-giganter etter at anleggsmaskinprodusenten Caterpillar ble utelukket i august. I Bloomberg-intervjuet forsvarer han Etikkrådet-pausen. – Jeg forstår ikke den etiske tankegangen. Og når jeg ser noe jeg ikke forstår, prøver jeg å endre det, sier Stoltenberg. I høst er det ventet at ekspertkommisjonen kommer med sin rapport, etterfulgt av offentlig høring. Utfordret av Johan Andresen I en seanse der det ble åpnet for spørsmål fra salen tok milliardær og tidligere sjef for Etikkrådet Johan Andresen ordet. I november gikk han hardt ut mot Stoltenberg etter beslutningen om å fryse rådet. Johan Andresen Eier og styreleder i Ferd-konsernet. Han ledet Etikkrådet i åtte år. Han er også blant Norges rikeste. Andresen merket seg ved at Stoltenberg uttalte at fondet har maksimal åpenhet. «Du sa noe som faktisk overrasket meg, og det er ganske sjeldent», sa han, før han fulgte opp med spørsmålet: – Hvordan håndterer du ønsket om maksimal åpenhet samtidig som du ikke har så mye åpenhet at det skader myndighetene politisk eller fondet slik at det blir sett på som et politisk instrument? Stoltenberg svarte at han «vil ha maksimal åpenhet», men at han ikke bare snakker om «hvordan fondet følger opp etiske retningslinjer, men i våre investeringer». – Utfordringen med måten vi praktiserte de etiske retningslinjene på frem til nylig, var at når vi solgte oss ut av et selskap på bakgrunn av etiske anbefalinger, måtte vi føre dem opp som et selskap som bryter grunnleggende etiske regler og normer. Han trekker frem Caterpillar som eksempel. Etikkrådet skrev i sin anbefaling om utelukkelse at «bulldosere som er produsert av Caterpillar, blir brukt av israelske myndigheter til omfattende ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom». – Det innebar å peke ut selskapet på en svært negativ måte. Og for å være ærlig, var min følelse at for noen av disse selskapene – Caterpillar, for eksempel – var hovedproblemet ikke at Norge ikke investerte i Caterpillar. Hovedproblemet var at vi hadde denne lange forklaringen på hvorfor Caterpillar var et så dårlig selskap, sier han. Avviser ikke unoterte aksjer På spørsmål om Oljefondet bør investere i unoterte selskaper, var ikke Stoltenberg helt avvisende. Han peker på at private markeder blir en stadig viktigere del av kapitaldannelsen, og at fondet går glipp av verdiskaping før selskaper børsnoteres. Oljefondets sjef, Nicolai Tangen har flere ganger tatt til orde for slike investeringer, men har foreløpig fått nei. I februar åpnet imidlertid ekspertrådet for Oljefondet døren på gløtt. Stoltenberg advarer mot å gå for fort frem. – Vi har et parlament som faktisk fører tilsyn, og vi har maksimal åpenhet, noe jeg ønsker velkommen som en del av fondet, sier finansministeren, som påpeker at det er vanskelig å oppnå samme grad av transparens i unoterte selskaper. Stoltenberg sier at han er enig i at spørsmålet er et dilemma, og at vi «burde se på det». – Men som vi vet beveger vi oss sakte, men sikkert, og vi har mange komiteer før vi tar en beslutning.