Vannstanden i vannmagasinene lengst sør i Norge (NO2) er på sitt laveste for årstiden på minst 30 år, og lavere enn det tørre året 1996.Analytikere frykter høye strømpriser hvis det blir en kald vinter, særlig siden gasslagrene i Europa også er lave.Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi påpeker at situasjonen i vannmagasinene fortsatt kan bedre seg hvis det blir en våt høst. Fyllingen i landets største vannmagasiner sør i landet (NO2-området) er nå enda lavere enn på samme tid i det tørre året 1996, og godt under nivået i energikriseåret 2022. Slik ligger det an med fyllingen ved utgangen av uke 35: Fyllingen i vannmagasinene i NO2 var på 45,9 prosent.I det tørre året 1996 var fyllingen i NO2 på 46,1 prosent i samme uke.Under energikrisen i 2022 var fyllingen i dette området på over 50 prosent i samme uke. De slunkne magasinene sør i Norge sammenfaller med at gassprisen i Europa har nådd årets høyeste nivå, og det er uvanlig lite gass i europeiske lagre. I august var strømprisen i NO2-området på sitt høyeste siden energikrisen i 2022. – Vi vet ikke hva høsten bringer. Det har hendt før at det har regnet mye, så vi må avvente situasjonen litt. Vi kan være heldige og få en våt høst, sier Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi. – Og så er vi også heldige med at vi har store importmuligheter, så vi vil nok ha tilgang på strøm i vinter. Spørsmålet er til hvilken pris. Knut Lockert Daglig leder i Distriktsenergi. – Anstrengt situasjon Fyllingssituasjonen i andre områder er ikke fullt så krevende som i NO2. – Det er en anstrengt situasjon i NO2, sier Tor Reier Lilleholt i Volue Insight. – Det er ikke ulogisk om også NO2 kommer i en situasjon der NVE ber om rapportering fra produsentene, slik vi har sett i NO3 (Midt-Norge, journ.anm.). Men man går neppe tom for vann i vinter, Norge har også betydelige importmuligheter. Så det blir ikke mørkt, sier Lilleholt. Han tror kanskje fyllingen i NO2 ved normal nedbør kan komme ned i 15 prosent til våren, men tror det neppe blir kritisk for selve strømleveransene i Norge i vinter. – Det blir nok ikke noen energikrise. Det blir i så fall en energipriskrise, sier han. – Vi går nå inn i det som normalt er den våteste tiden på året. Været er den viktigste faktoren for situasjonen i kraftsystemet. Men det er stort utfallsrom her. Prissnittet i NO2 i 2027 har et utfallsrom fra 30 øre til 180 øre kilowattimen, sier han. Tor Reier Lilleholt Analysesjef i Volue. Markedene forventer fortsatt at energiprisene vil falle over tid, og det kan skape noen utfordringer, påpeker Lilleholt. – Fremtidsprisene på strøm er lavere enn de strømprisene vi ser i markedet nå. Det gir et signal til produsentene om at det er bedre å produsere nå enn å spare strøm til vinteren, sier han. Han regner likevel med at markedet vil justere seg slik at dagens priser og fremtidsprisene blir likere, og dermed gir signaler til produsentene om å spare vann. – Kan havne på et høyt nivå Europa må nå bla opp for å overby Asia for å få tak i skipsfraktet gass og fylle gasslagrene sine. Det kan bli krevende hvis det blir en kald vinter, ifølge Shehar Aziz i London Stock Exchange Group. – Det er også mulighet for at prisene går enda høyere. Får vi en kald vinter vil gasslagrene i Europa gå tomme i februar. Så det kan ikke bli en kald vinter, sier Aziz til E24. Flere analytikere venter at strømprisen i Norges sørligste område vil holde seg oppe i månedene fremover. Det tror også Knut Lockert i Distriktsenergi. – På grunn av lav vannstand i magasinene og lite gass i Europa kan kraftprisen havne på et høyt nivå sammenlignet med det vi har vært vant til. De sør i landet som har inngått Norgespris har nok ikke gjort en dårlig avtale. Utfordringen er hva som skjer med næringslivet, sier han. Husholdninger får strømstøtte og Norgespris, men det gjør ikke bedrifter. Les ogsåStrømprisen skjøt i været Tørrere enn andre tørre år Magasinfyllingen i Norges sørligste prisområde tilsvarer nå 15,6 terawattimer (TWh), mens fyllingen i samme uke i tørråret 1996 var på 15,7 TWh. Slik var fyllingsgraden i NO2-området i uke 35 i noen av de tørreste årene for det norske kraftsystemet: 2026: 45,9 prosent2022: 50,4 prosent2006: 52,2 prosent2010: 58,5 prosent Partier som Frp og Rødt har krevd at kraftbransjen skal holde igjen på vannet for å kunne unngå høye strømpriser, og vist til at Norge hadde rekordhøy nettoeksport av strøm i fjor. – Gjorde kraftbransjen en feil ved å eksportere så mye i fjor? – Det er umulig å si. Dette er et væravhengig system, og tilgangen på ressurser kan variere med 60 prosent fra sesong til sesong. Man kan ikke alltid vite hva som skjer med krig og kriser og gasslagrene i Europa, så jeg tror ikke man kan si at man har gjort noe feil, sier Lockert. – Hva slags vinter blir dette politisk? – Det kan bli en tøff politisk vinter. Hvis disse faktorene bidrar til å trekke kraftprisen i været, vil det kunne danne grobunn for en type diskusjoner om kraft som vi vanligvis ikke har i perioder med lavere priser. Noe bedre i andre områder Norge har fem prisområder på strøm. Flere av områdene i Sør-Norge og Midt-Norge har mindre vann på lager enn vanlig, mens Nord-Norge har mer enn vanlig. Slik lå det an med fyllingen i de andre områdene ved utgangen av uke 35: Også i Midt-Norge (NO3) er det nå lite vann i magasinene. Vannstanden er på 62,7 prosent, som er lavere enn i 1996, men noe høyere enn i tørråret 2006.På Østlandet (NO1) er situasjonen noe bedre. Fyllingen er 71,6 prosent, sammenlignet med 67,1 prosent i 2022 og 68,9 prosent i 1996.På Vestlandet (NO5) er fyllingen på 63,5 prosent, noe bedre enn i 2006 da den var 62,1 prosent og 1996 da den var 58,4 prosent.I Nord-Norge (NO4) er situasjonen langt bedre: fyllingen er på 90,7 prosent, sammenlignet med 67,1 prosent i 2006. I denne landsdelen var 2018 det tørreste året. Da var fyllingen bare på 57,4 prosent i samme uke.