Frende LorentzenStyremedlem, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) Foto: Mathias Leander OlsenProblemet er ikke at OUS er for strenge, men at de er faglig utdaterte og følger en grovt diskriminerende praksis.Publisert: 28.08.2026 13:30I 1990 tok Verdens helseorganisasjon (WHO) homofili ut av diagnosemanualen sin. Det var ikke lenger ansett som en mental sykdom. Norge hadde vært i forkant og fjernet det som psykisk sykdom allerede i 1976. I dag er bildet motsatt. WHO sluttet å forstå transpersoner som psykisk syke i 2018, og Helsedirektoratet fulgte etter i 2020. I 2021 påla Helsedirektoratet Oslo universitetssykehus (OUS) å oppdatere sin praksis i tråd med denne forståelsen. I 2026 er dette ennå ikke gjort.OUS har fortsatt med den sykdomspregede tilnærmingen og en forståelse av feltet som går mot WHO, Helsedirektoratet og et samlet internasjonalt fagfelt. Den såkalte faglige uenigheten som i Aftenposten 23. august blir omtalt som «støy», er det i realiteten et fåtall land som står for, deriblant Norge.Flere land går andre veienI sommer la Nederland frem nye faglige retningslinjer for kjønnsinkongruens. De følger samme retning som Tyskland, Østerrike, Sveits, Spania, Frankrike, Canada, Australia og mange flere. På utsiden står et høylytt mindretall: USA, Storbritannia og de nordiske landene.Mens USA og Storbritannia tidligere har hatt reelt tilgjengelig medisinsk behandling, har de tatt drastiske, innskrenkende grep, i takt med innskrenkninger av transpersoners rettigheter i samfunnet for øvrig. De nordiske landene har alltid vært svært restriktive, men har likevel fulgt etter med ytterligere innskrenking.Fagpersoner innad i dette høylytte mindretallet tyr til stadig mer tvilsomme prosjekter for å bygge sin argumentasjon. Storbritannia har innskrenket behandlingstilbudet basert på én rapport, som ikke følger en etablert metode for kunnskapsgjennomganger. Det kan se ut som om man først har valgt faglitteraturen og så satt kriterier som ekskluderer andre. På dette «kunnskapsgrunnlaget» er de kommet frem til at det er et svakt kunnskapsgrunnlag for behandling.Mangler forståelseNorge viser til Storbritannia og Sverige. Det snakkes om hvor psykisk syke transpersoner er, tilsynelatende uten forståelse for hvordan våre liv og erfaringer ser ut. Aftenpostens sak lørdag om hvordan transpersoner opplever å bli skjelt ut og spyttet på, illustrerer noe av problemet. Det fremmes en fortelling om et felt hvor standarder og regelverk ikke kan eller bør følges, og de av oss som viser til internasjonale studier, Helsedirektoratet og WHO, er «politiserte».Medisinsk myndighetsalder er for oss satt til 18 år, ikke 16Det er blitt skapt en standard for evidens som, om den hadde vært gjeldende for andre felt, ville gjort majoriteten av medisinsk praksis «utprøvende». Medisinsk myndighetsalder er for oss satt til 18 år, ikke 16. Vi er ikke kjent med at den nye standarden for evidens eller myndighetsalder har hatt konsekvenser for andre.Behandling andre får hos fastlegen sin, må transpersoner gjennom årevis med medisinsk og psykiatrisk utredning for. Som en del av utredningen blir vi pålagt å komme ut av skapet, ikke bare til familie og venner, men også til arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon. Vi vurderes deretter på om denne prosessen har vært god. Om andre ikke tar oss godt imot, kan det brukes som begrunnelse for avslag.Vi er ikke kjent med andre tilfeller hvor det er lovlig for offentlige tjenester å pålegge pasienter å komme ut.Kvalitetssikring eller forskning?OUS hevder at den ulovlige forskningen er et resultat av uklare skiller mellom kvalitetssikring og forskning. Den tvilen reflekteres ikke i noen av fellelsene i saken, her beskrives det som åpenbart at det er forskning.For oss er det ikke bare åpenbart forskning, men også at det er gjort med overlegg. Det kommer frem i PhD-søknader, bruk av forskningsmidler og tidligere avslag på bruk av de samme dataene til forskning. I 2023 ble OUS pålagt av Statsforvalteren å undersøke lovligheten i journaloppslagene.PKI mener ikke at OUS i sin behandling av transpersoner bare er for «streng», slik det omtales av Aftenposten. Vi mener sykehuset utsetter oss for grov diskriminering, lovbrudd og en faglig utdatert praksis som ikke er den norske helsetjenesten verdig.Oslo universitetssykehus er forelagt kritikken, men ønsker ikke å svare på den.