Silvija SeresTeknolog og strategisk rådgiver Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTBVi beskytter ikke barna ved å utsette møtet med algoritmene. Vi beskytter dem ved å lære dem å leve i en digital verden uten å bli styrt av den.Publisert: 29.08.2026 16:48Regjeringen vil holde barn utenfor sosiale medier frem til 1. januar det året de fyller 16. Teknologiselskapene skal kontrollere alderen. Målet er å beskytte barna mot skadelig innhold, avhengighet og kommersiell utnyttelse.Jeg tror loven vil svikte. Den bygger på en forestilling om at den digitale verdenen kan holdes utenfor barndommen. Den verdenen er allerede vevd inn i vennskapene, skolen og kulturen. Barna trenger hjelp til å forstå den mens voksne fortsatt er tett på.TobakksøyeblikketI en føderal rettssal i USA står Meta nå overfor det som kan bli selskapets tobakksøyeblikk. 29 delstater anklager Meta for å ha utviklet Facebook og Instagram slik at barn og unge skulle bli sittende lengst mulig, og for å ha fortsatt etter at selskapet fikk kunnskap om skadevirkningene. Meta avviser anklagene.Saken går inn i kjernen av plattformøkonomien. Instagram, Snapchat og Tiktok tjener penger på oppmerksomhet. Hvert minutt gir flere annonser, mer informasjon om brukeren og bedre grunnlag for neste anbefaling. Varslene, den uendelige strømmen og de personlige anbefalingene er maskineriet som omsetter menneskelig oppmerksomhet til inntekter.Barn er særlig utsatt. Algoritmen registrerer hva som får det enkelte barnet til å stoppe, reagere og komme tilbake. Slik lærer den hvilke følelser som holder akkurat denne brukeren på skjermen.Teknologiselskapene må ta ansvar. Vi bør begrense målrettet reklame mot barn og regulere design som systematisk forstyrrer søvn og konsentrasjon. Uavhengige forskere må få tilgang til data om hvordan tjenestene påvirker unge brukere.Flytter ansvaretEn absolutt aldersgrense flytter ansvaret til en teknisk kontroll som allerede har vist store svakheter.Australia innførte en tilsvarende grense i desember 2025. Plattformene rapporterte kort tid senere at 4,7 millioner kontoer var blitt stengt eller begrenset. Tre måneder etter innføringen viste undersøkelser at over 80 prosent av australske barn under 16 fortsatt brukte sosiale medier. Et flertall av dem som hadde konto før forbudet, hadde beholdt minst én konto eller opprettet en ny.Ungdommene oppga en høyere alder, fikk hjelp av eldre under ansiktskontrollen eller flyttet til tjenester som loven ikke omfattet.Streng alderskontroll krever at brukerne deler identitetsopplysninger eller biometriske data med private teknologiselskaper. Svak kontroll blir lett å omgå. Vi risikerer å bygge et omfattende system for identitetskontroll som barna lærer å lure. Foreldrene får en falsk trygghet, plattformene kan vise til at de følger loven, og bruken fortsetter med mindre innsyn fra voksne.Sosiale medier er blitt en del av ungdommens sosiale infrastruktur. Klassechattene, invitasjonene og konfliktene ligger der. Et barn som mister tilgangen, kan miste deler av fellesskapet. Dette gjelder særlig barn som allerede står svakt sosialt eller finner tilhørighet i digitale miljøer de mangler lokalt.Må utvikles gradvisJeg ønsker at barna mine skal lære å gjenkjenne hvordan teknologiselskapene forsøker å styre dem.Dømmekraft oppstår gjennom erfaring. En ungdom blir ikke digitalt myndig den dagen tilgangen åpnes. Evnen til å forstå anbefalingssystemer og regulere egen bruk må utvikles gradvis, mens foreldre og lærere fortsatt har en rolle.Dette er vår tids allmenndannelseBarn må forstå når varsler fungerer som kommersielle virkemidler, og hvordan algoritmen kan forsterke sosial uro og endre selvbildet. Dette er vår tids allmenndannelse. Algoritmisk forståelse må inn i skolen som en grunnleggende kompetanse. Voksne må også se på sin egen adferd. Barn lærer lite om selvkontroll av foreldre som stadig griper etter telefonen.Behovet blir større når generativ kunstig intelligens flytter inn i de samme kanalene. Sosiale medier har brukt to tiår på å lære hvordan de fanger oppmerksomheten vår. KI-systemene lærer nå hvordan de vinner tilliten vår. De kan føre personlige samtaler og skape innhold tilpasset det enkelte barnets interesser og sårbarheter.Da er det farlig å utsette læringen til året barnet fyller 16. Foreldrenes innflytelse er svakere. Teknologien er sterkere. Barnet møter den uten opparbeidet erfaring.