Torkel BrekkeTankesmien Civita Foto: Haakon Mosvold Larsen / NTBAlternative medier fortjener kritisk journalistikk. Men det gjør også de etablerte.Publisert: 26.08.2026 10:51Med den ironiske overskriften «Alarm! De skriver ikke om det!» forsvarer Aftenpostens kommentator Halvor Hegtun at norske medier ikke skrev om at Noref møtte Hamas i 2021. Redaksjoner siler bort større nyheter hver dag, påpeker han. Hegtun latterliggjør podkasteren Henrik Beckheim, som har vært kritisk til Norges kontakt med Hamas og til medienes dekning. Jeg antar, som Hegtun, at Noref ikke har gjort noe galt. Men likevel: Hvor kommer den ironiske tonen fra? Og hvorfor fortjener regjeringen Hegtuns helhjertede forsvar? Norges manglende terrorstempling av Hamas imøtegår han med følgende ord: «Men fordømmelsen var tydelig etter 7. oktober-tragedien», og han siterer Støre: «Ferdig snakket». Hegtun husker sikkert at da Støre ble spurt 9. oktober om Hamas var en terrororganisasjon, svarte statsministeren at det holder å kalle dem «en organisasjon som nå er ansvarlig for å ha utført terror». Først to dager senere, etter sterkt press fra andre partier, kom helomvendingen i Støres ordbruk. For Norge var det svært viktig, både i riks- og lokalpolitikken, å dempe sympatien med de israelske ofrene. Regjeringen sørget for at kong Harald ikke fikk kondolere Israel til tross for at kongen hadde kondolert etter terror i en rekke andre land. I april i år innrømmet statssekretær Andreas M. Kravik i Utenriksdepartementet at dette opplagt ville vært håndtert annerledes i dag. Innrømmelsen kom i Henrik Beckheims podkast. Regjeringen sørget for at kong Harald ikke fikk kondolere Israel til tross for at kongen hadde kondolert etter terror i en rekke andre landMerk deg ironien. Den lille aktøren som Hegtun ironiserer over, fikk regjeringen til å erkjenne noe større medier ikke skrev om. Dermed blir Hegtuns påpekning – «Det er ufattelig mange hendelser og møter det aldri står et ord om i Aftenposten og andre aviser» – mer treffende enn han selv ser ut til å skjønne. Den erfarne journalisten viser oss her mekanismen bak at «mainstream-media» er blitt et skjellsord i noen miljøer. Folk gjenkjenner den overbærende tonen, den som ler av regjeringens kritikere og stryker makten med hårene.