Kristin Clemet tar feil om NRK. Men hun stiller et viktig spørsmål Foto: Christian BreidlidKristin Clemet opplever NRK som utilgjengelig for kritikk. Vi mener virkeligheten er en annen – og mer åpen enn hun tror.Publisert: 21.08.2026 14:10Kristin Clemet, daglig leder i Civita, opplever det som umulig å finne ut hvem som har redaktøransvar for hva og vanskelig å nå ut med kritikk mot publiseringsflatene. «Som å henvende seg til en vegg», skriver hun i et innlegg i Aftenposten og Civita denne uken.Clemet har rett i at NRK er en stor og kompleks organisasjon. Hvis vi skal skrelle ned problemstillingen Clemet løfter, handler det om tydelig merking av redaktøransvar på alle flater, slik at man vet hvem man skal kontakte hvis man har synspunkter på journalistikk publisert i NRK. På TV og radio fremgår dette av sluttplakaten, mens det på nrk.no, som Clemet påpeker, har vært et vakuum mellom journalistenes byline og kringkastingssjefen. Men det er bedring i sikte. Snart innfører NRK et nytt teknisk system der hver artikkel merkes med redaktør nederst. Selv om det blir mer oversiktlig da, er det på ingen måte umulig å finne frem nå, slik Clemet hevder. NRKs redaktører får daglig en jevn strøm av henvendelser om journalistikken direkte til oss, eller via journalistene som jobber ut sakene, publikumsservice, some-desken, pressevakten og andre kanaler. Vi stiller i Kringkastingsrådet og svarer på kritiske spørsmål fra publikum. Dette er henvendelser fra folk som ofte er langt mindre vant til å forholde seg til nasjonale medier enn en av landets mest erfarne samfunnsdebattanter.Åpenhet viktigOg godt er det at vi får mange tilbakemeldinger. Som offentlig finansiert allmennkringkaster skal NRK ha stor takhøyde for debatt og kritikk av vår journalistikk. NRKs redaktører skal delta aktivt i disse diskusjonene og være åpne og transparente om vurderinger og prioriteringer. I den nye strategiske retningen for NRKs nyhetsjournalistikk vektlegges åpenhet om journalistikken tungt, og det er økt bevissthet om dette i NRKs mange redaksjoner. Oftere enn før løfter vi også disse diskusjonene inn i sendingene og sakene våre, fordi mediekritikk generelt og diskusjon om NRK spesielt har offentlig interesse. En allmennkringkaster bør ettergås og åpnes opp på samme måte som andre sentrale samfunnsaktører.Det er bedring i sikte. Snart innfører NRK et nytt teknisk system der hver artikkel merkes med redaktør nederst.NRK har mange debattflater, og mange av aktørene som er godt synlige i avisenes debattflater, dukker opp i våre TV- og radioflater om de samme sakene. På nrk.no er nåløyet litt trangere for denne gruppen. Ytring, NRKs debattarena på nrk.no, skal i større grad rette seg mot den delen av NRKs publikum som ikke er husvarme i studioene til Dagsnytt18, Politisk Kvarter og Debatten, OG som IKKE har tusenvis av følgere som bidrar til at nasjonale medier plukker opp private Facebook-poster og publiserer dem på sine flater.Det er en bevisst prioritering fra NRKs side å speile mangfold og bredde i samfunnsdebatten og å differensiere debattflatene. Redaksjonen gjør grundige og krevende vurderinger av hvilke av de mange innleggene vi mottar hver dag, som skal publiseres. Samtidig er det ingen regel uten unntak, og vi setter stor pris på at også nåværende og tidligere politikere ønsker å få tekstene sine publisert i Ytring. Noen ganger spiller tilsvarsproblematikk inn i vurderingen av hva som publiseres, andre ganger kan vesentlighet eller relevans for nyhetsbildet veie tungt. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, uavhengig av om avsenderen er Clemet eller noen andre. Så er det helt legitimt å stille spørsmål om hvorvidt dette er nok i medievirkeligheten i 2026.Flere kilderUtgangspunktet for at Clemet løfter disse problemstillingene nå, er en sak NRK publiserte på nrk.no 17. august i forbindelse med skolestart. Saken ble laget for å speile utviklingen for de minste elevene fra Reform 97 frem til i dag, og fortelle om de største milepælene underveis gjennom de subjektive erfaringene Jorunn Flaatten har gjort seg gjennom 40 år som lærer i den norske skolen. Målet er at saken både skal gi et overordnet innblikk i hvilke faktiske endringer som er gjort i skoleverket gjennom politiske vedtak, og formidle hvordan det er blitt opplevd for en som har vært tett på elevene i lærerrollen. I tillegg intervjuer vi Elise Farstad Djupedal, postdoktor i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU, for å vekte Flaattens subjektive erfaringer med hva forskningen sier om utviklingen for de minste elevene i perioden. Artikkelen er kronologisk i formen og går ikke inn i årsaksforhold eller dykker inn i de politiske stridstemaene i diskusjonen om norsk skolepolitikk.Kristin Clemet er en av to tidligere kunnskapsministre som nevnes i saken, i forbindelse med at hun som daværende utdannings- og forskningsminister (H) sammenlignet det såkalte «PISA-sjokket» i 2001 med å komme hjem fra vinter-OL uten gull. I tillegg sto det i saken at hun samme år hadde sagt at Norge er en skoletaper. Samme dag som saken ble publisert, tok Clemet kontakt med NRKs journalist og bestred at hun har sagt dette. Feil skal selvsagt rettes så fort NRK blir gjort kjent med det, og det ble også gjort i dette tilfellet. Men rettelsen ble ikke merket i saken umiddelbart, og dette er et brudd på våre rutiner som nå er rettet opp.Ulike stemmer nødvendigClemet omtaler i sitt innlegg saken som tendensiøs og mener at den utelater sentral informasjon. NRK har valgt å legge seg på et overordnet nivå i tidslinjen som beskrives, og retter ingen beskyldninger eller påstander mot Clemets virke som utdannings- og forskningsminister i denne perioden som utløser tilsvarsrett. Hadde den gjort det, ville Clemet blitt kontaktet og fått tilbud om intervju. Når det er sagt, er Clemet i kraft av sin bakgrunn en kilde som kan bringe relevante perspektiver inn i NRKs journalistikk om skolepolitikk også i 2026, både i denne enkeltsaken og i andre saker på området.I en tid hvor temperaturen i den skolepolitiske debatten stiger, er det NRKs oppgave å bidra til at den blir opplysende, slik at beslutningstagere, elever, foreldre, lærere og andre får et godt diskusjonsgrunnlag. Her ønsker vi et bredt utvalg av ulike stemmer, nyanser og perspektiver for å gjøre det på best mulig vis.