Vi har ikke glemt kunnskapen Foto: Javad Parsa, NTBMathilde Tybring-Gjeddes kronikk bygger på et snevert og etter vår mening utdatert syn på hvordan kunnskap utvikles. Publisert: 15.08.2026 20:00I en kronikk i Aftenposten tidligere denne uken hevder Mathilde Tybring-Gjedde (H) at norsk skole har gått seg vill i et feilslått læringssyn. Skylden legges på skolebyråkratiet, lærerutdanningene og politikerne, som ifølge henne har nedprioritert faktakunnskap.Vi deler Tybring-Gjeddes bekymring for elevenes kunnskapsutvikling, men vi deler ikke hennes diagnose. Lærer uten å forståProblemet er at kronikken bygger på et snevert og etter vår mening utdatert syn på hvordan kunnskap utvikles. Den gir inntrykk av at det læreren forteller, er det eleven lærer – og husker. Slik fungerer ikke læring. Forståelse kan ikke reduseres til overføring av fakta fra lærer til elev. Utfordringen er ikke først og fremst at elevene lærer for lite, men at de for ofte lærer uten å forståTa et eksempel fra matematikkfaget. Mange lærerstudenter med gode karakterer strever med å forklare grunnleggende matematiske sammenhenger. De har lært prosedyrer, men mangler den forståelsen som gjør kunnskapen varig og anvendbar. Nettopp derfor er ikke utfordringen først og fremst at elevene lærer for lite, men at de for ofte lærer uten å forstå. Forståelse er ikke et alternativ til kunnskap – det er selve forutsetningen for varig kunnskap.Utforskende undervisning er helt nødvendigTybring-Gjedde viser også en manglende forståelse av hva utforskende undervisning innebærer. Hun tegner et bilde av elever som overlates til seg selv for å «oppdage læring alene og seg imellom». Kritikken bygger på en sammenblanding av to tilnærminger: discovery learning, der elevene i stor grad overlates til egne oppdagelser, og inquiry-based education (utforskende undervisning), der læreren gir rammer og støtter læringsprosessen. Det er sistnevnte som ligger til grunn for utforskende undervisning i norsk skole og lærerutdanning.Både norsk og internasjonal forskning innen eksempelvis naturfags- og matematikkdidaktikk har vist at utforskende undervisning kan gi gode læringsresultater når den gjennomføres i passelig omfang og på riktig måte. I tillegg er utforskende undervisning helt nødvendig for at elever skal kunne tilegne seg kompetansen som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anser som nødvendig for å ta valg som reflekterte medborgere. Vi kan ikke alt, og vi sitter ikke på alle svarene, men vi arbeider kontinuerlig med å utvikle forskningsbasert og relevant undervisningSpørsmålet er derfor ikke om vi skal velge mellom kunnskapsformidling eller utforskning, men hvordan vi kan kombinere arbeidsmåter som fremmer både faktakunnskap, forståelse, kritisk tenkning og varig læring – og som treffer mangfoldet av elevene i klasserommet.Den utforskende undervisningstradisjonen er relativt ung, og det tar tid å implementere nye undervisningsformer i skolen. Derfor må vi i lærerutdanningene få tid til å videreutvikle praksisen. Vi kan ikke alt, og vi sitter ikke på alle svarene, men vi arbeider kontinuerlig med å utvikle forskningsbasert og relevant undervisning.Lærernes mulighet til å undervise må styrkesDet er én siste ting vi gjerne vil ta opp med Tybring-Gjedde. Dersom målet er å forstå hvorfor norske elevers læringsutbytte svekkes, holder det ikke å peke på lærerutdanningene og gjennomføre nok en evaluering av disse. Utdanningsdirektoratets ferske gjennomgang viser at både trivsel, motivasjon og læringsresultater har utviklet seg negativt de siste årene. Samtidig bruker lærere mye tid på utfordringer knyttet til elevadferd og læringsmiljø. Skal læringsresultatene bedres, må lærernes mulighet til å undervise styrkes. Det innebærer støtte til å håndtere krevende læringsmiljøer, tilgang til relevant videreutdanning og å sørge for at flere lærere får undervise i fag de har formell kompetanse i. I dag går utviklingen delvis i motsatt retning: Nye ordninger for videreutdanning gjør slike tilbud mindre tilgjengelige for lærerne, mens mange fortsatt underviser i fag de ikke har formell kompetanse i.Lærerutdanningene skal selvfølgelig fortsette å utvikle seg. Men ønsker vi bedre resultater i skolen, trenger vi en bredere diskusjon enn om lærerutdanning alene – og vi trenger å gi både lærerutdanningene og lærerne tid, tillit og ressurser til å gjøre jobben.