Ap-politiker Agnes Viljugrein hevder Frp har den dyreste klimapolitikken, hvis man også tar med seg kostnadene for naturødeleggelser.Hun trekker frem kostnadene for å rydde opp etter sommerens tørke og skogbranner i Europa og kostnaden for norske forsikringsutbetalinger etter vær- og naturskader.Frp-politiker Tor Mikkel Wara avviser kritikken, og sier at hva Norge gjør betyr lite for klimaet. Han etterlyser også regnestykker på hva det vil koste å nå de norske klimamålene for 2030 og 2035. Frp-leder Sylvi Listhaug har oppfordret til å ta frem kalkulatoren i klimapolitikken og «snakke ærlig om hva klimafesten faktisk koster». Ap-representanten vil ta henne på ordet. – Jeg er enig, men da må hele regnestykket på bordet, som hva det koster med skogbranner og andre naturødeleggelser. Da blir svaret tydelig: Det er Frps klimapolitikk som er den dyreste, sier Viljugrein. Hun viser blant annet til at sommerens tørke og skogbranner i Europa kan koste 1.970 milliarder kroner, ifølge anslag fra nederlandske Triodos Bank. Hun viser også til tall fra Finans Norge om 42,3 milliarder kroner i forsikringsutbetalinger knyttet til vær- og naturskader i Norge det siste tiåret. Les ogsåVedder mot AI-gigantene: – Det er klassisk boble – Klimadebatten har handlet mye om faren for naturskader og ekstremvær i fremtiden, med flyktningkriser og dyrere mat. Men dette har en kjempekostnad allerede i dag, sier hun. – Vi forventer allerede nå at tørken i Europa fører til høyere matvarepriser. Så klimaendringene gir høyere priser for folk og næringslivet, og Frp svikter dem alle med sin klimapolitikk, sier Viljugrein. Frp skiller seg ut på Stortinget ved å ønske lavere norske klimamål enn de andre partiene. Agnes Viljugrein Stortingsrepresentant (Ap). Avviser kritikken Tor Mikkel Wara (Frp) avviser Viljugreins kritikk. – Man kan jo ikke vite hvem som har dyrest politikk, for regjeringen har ikke regnet på hva klimapolitikken vil koste. Vi har gjentatte ganger bedt om å få vite hva det koster å nå målet om minst 70 prosent klimakutt i 2035, sier han. Les ogsåFrp anklager andre partier for klimapopulisme Wara mener det blir feil av Viljugrein å vise til hva skogbrannene og tørken i Europa kan koste. – Tallene hennes har noen logiske brister. Det har alltid vært skogbranner og tørre perioder. Skal regnestykket gi mening, så må man kunne si noe om hvor mye mer det brenner på grunn av klimaendringene, og hvor mye mer tørke det blir, sier han. – Vi mener vi først og fremst må tilpasse oss de endringene som måtte komme, for Norge kan ikke bestemme over den globale atmosfæren. Utslippene har steget hvert år siden klimaavtalen ble undertegnet. – Men det har vært gjort grep, så oppvarmingen ligger an til å bli på rundt tre grader i år 2100, i stedet for kanskje fire-fem grader som tidligere anslått? – Det er mange grunner til denne gledelige utviklingen. Men det er faktum at det betyr lite hva Norge gjør. Det som betyr noe er hva store land som India, Kina og USA gjør, sier han. Tor Mikkel Wara Stortingsrepresentant (Frp). Les ogsåTørken i Europa kan gi høyere matpriser: – Ganske voldsomt Wara sier at han ikke er mot klimapolitikk, men at Parisavtalen ikke har gitt de resultatene man har ønsket. Han tror at kostnadene for global oppvarming vil være håndterbare. – Kanskje blir velstanden én prosent lavere, men fortsatt blir verden bedre. Norge kan godt gjøre noe, men det må være kostnadseffektivt. Og det vet vi ikke om det er, for regjeringen vil ikke regne på det. Noen utfordringer og løsninger:Norge har et mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 (fra 1990-nivå).Innen 2035 skal norske utslipp ned med 70–75 prosent, og innen 2050 skal de ned med 90–95 prosent.Dette er noen av utfordringene og løsningene, ifølge en rapport fra Miljødirektoratet:40 store punktutslipp står for 90 prosent av utslippene i industrien. Her er fangst og lagring av CO₂ et sentralt virkemiddel.3,5 millioner kjøretøy og maskiner bruker fortsatt fossil energi. Her er elektrifisering det viktigste grepet.85 prosent av oljebransjens utslipp kommer fra gassturbiner. En sentral løsning er å erstatte disse med ren kraft fra land (oljebransjen henger etter målet om 50 prosent klimakutt i 2030 etter at flere elektrifiseringsprosjekter er stanset).I landbruket kommer halvparten av utslippene fra dyrs fordøyelsesprosesser. Dette kan reduseres ved at folk spiser mindre kjøtt.Klimapolitiske mål kan havne i strid mot andre mål, som det å skulle drive jordbruk over hele landet og et ønske om å ikke fase ut olje- og gassaktiviteten.Det vil trolig kreve 55–96 terawattimer (TWh) mer kraft å nå Norges lovfestede klimamål om utslippskutt på 90–95 prosent innen 2050. En løsning er vindkraft, og det er mulig å bygge den ut med akseptable konsekvenser for naturmangfoldet, ifølge Miljødirektoratet. De peker også på solkraft og energisparetiltak. Les ogsåOljebransjen langt unna klimamålet Avviser grønn sløsing Viljugrein er kritisk til at Frp omtaler støtte til grønne prosjekter som sløsing. – Den ideen vil jeg til livs. Det er Frp som sløser med ressursene våre og naturen vår. Regnestykkene deres går ikke opp. Alle vi som er opptatt av klima og miljø må tørre å gå inn i disse debattene, for tallene er på vår side, sier hun. Hun mener det foregår et stort internasjonalt kappløp om grønne arbeidsplasser, og at Frp har bestemt seg for at norsk næringsliv skal bli taperne. – Det skaper utrolig mye tvil for næringslivet. De legger masse penger på bordet og tar risiko for å gjøre noe med klimaendringer, og så begynner Frp å så tvil om satsingene, sier Viljugrein. – Det er hårreisende. Den usikkerheten er det siste vi trenger nå. Les ogsåKinas teknologiutvikling raser videre – Kan ikke plukke vinnere Wara fastholder skepsisen til statsstøttet havvind. – Frp er ikke motstandere av havvind. Vi er motstandere av subsidier til havvind. Staten kan ikke plukke vinnere, sier han. Her er imidlertid regningen kjent, påpeker han. Flytende havvind skal støttes med inntil 35 milliarder kroner og bunnfast havvind med 23 milliarder. – Men jeg syns de skal høre på finanspolitisk utvalg, som er tydelig på at staten ikke kan plukke vinnere. Alt de oppnår er en tilkarringsindustri. Vi kan ikke erstatte en oljebransje som gir enorme inntekter med virksomhet som krever subsidier, sier han. Les ogsåOlje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år – Oljeinvesteringene er ventet å falle. Hva skal verftene og leverandørindustrien finne på som ikke er havvind? – Dette går jo gradvis. Flere av de andre partiene vil kutte letingen. Vi vil lete mer, og få en mykere overgang. Men dette er ekstremt kompetente og kommersielt orienterte mennesker og selskaper. De er mye flinkere til å finne fornuftige aktiviteter for seg selv enn hva regjeringen er, sier Wara. – Hva skal man drive med etter den overgangen? – Noen må jo plukke vinnere. Men staten kan ikke plukke de vinnerne. Man må heller sørge for at de private får beholde pengene sine selv, så kan de investere i lønnsom virksomhet. Les ogsåNorsk Industri: Roper varsku om havvind – Tatt helt av – Så langt ser det ut til at Norge må kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Hjelper det å sette ambisiøse mål hvis dere uansett ikke når dem? – Vi har ikke noe annet alternativ enn å sette oss mål om å bremse klimaendringene, sier Viljugrein. – Uten høye klimamål hadde vi i hvert fall ikke fått noe gjort. Men norsk politikk må også trappe opp innsatsen, sier hun. Wara mener de norske klimamålene er urealistiske. – Vi når ikke målet om 55 prosent utslippskutt i 2030, og da setter vi et nytt og enda høyere mål på minst 70 prosent kutt i 2035. Det har tatt helt av, sier han. – Vi sier ikke at klimapolitikk er feil, spesielt internasjonalt, men vi mener at målene må være realistiske og ikke følelsesstyrte. Les ogsåFinanspolitisk utvalg: – Batterisatsingen bør skrotes Les ogsåIEA venter tredobling av markedet for grønne løsninger