Kåre HaugenSjef i Investeringsavdelingen, Forsvarsstaben Foto: Helene Sofie Thorkildsen / ForsvaretForsvarssektoren mener den har lagt om styringen, økt tempoet og samarbeidet tettere med leverandører og allierte. Spørsmålet er om det er nok til å levere forsvarsløftet.Publisert: 14.08.2026 07:00Mange har stilt spørsmål ved om forsvarssektoren kan gjennomføre forsvarsløftet. Det er et spørsmål vi må svare tydelig på, både for politikere og skattebetalere.Vi forvalter store verdier, og må gjøre det på en måte som avskrekker angrep på «alt vi har og alt vi er». Skal vi sammen med våre allierte faktisk klare å avskrekke, er det vesentlig at vi tror på dette selv her hjemme i Norge.Hvorfor vi må levereDet første forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa til meg da jeg fikk jobben som sjef for investeringsavdelingen, var: «Vi kan åpenbart ikke fortsette som før.» Det har vi heller ikke gjort.Forsvarssektoren har gjennomført en reform av investeringsprosessene. Vi har nå lyktes med å øke omsetningen på materiell- og byggeprosjekter med henholdsvis 50 og 100 prosent.Vi har delegert mer ansvar ut i organisasjonen. Forsvarsstaben har ansvar for portefølje- og eierstyring av prosjektene. Grensjefene i Forsvaret har fått større handlingsrom til å fatte beslutninger og omprioritere. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg samarbeider tettere med leverandører og allierte.Dette er mulig fordi vi har endret måten vi jobber på. Forsvarssektoren har tidligere vært preget av venting på beslutninger om finansiering, og leveranser har som regel kommet lenge etter at behovene har oppstått. Nå har vi fått et vesentlig økt økonomisk handlingsrom og bedre muligheter til å prioritere det som gir mest forsvarsevne.Forventninger og frustrasjonHvorfor er det fortsatt så mange som gir uttrykk for tvil og frustrasjon internt? Svaret handler nok om forventninger. Tillitsreformen kom 1. januar 2025, og for mange har effekten ennå ikke vært merkbar.Leveransetidene på materiell har også økt. Foreløpig er den mest synlige effekten innen bygg, der det for eksempel bygges tre kaserner for prisen av to på Terningmoen. Et annet eksempel innen materiell er at Forsvaret gjennom omprioriteringer iverksatte et droneprogram som allerede har levert materiell til Hæren i 2025.Likevel er det nok mange som fortsatt venter på «sine prosjekter». Til disse vil jeg si at det er lagt godt til rette for at vi sammen kan realisere forsvarsløftet. Det er i stor grad opp til oss selv.Det viktigste vi kan gjøre nå, er å tenke mindre på egne særkrav og mer på løsninger som finnes i markedet – eller hos allierte.Mer tempo, men også mer kontrollDet er helt forståelig at mange også stiller spørsmål ved om sektoren er i stand til å mangedoble omsetningen på en forsvarlig måte. Vi har dessverre også hatt flere negative saker. Sektoren har selv oppdaget disse avvikene og rapportert dem inn til Økokrim.Når tempoet og volumet øker, øker også risikoen for misligheter. Slik verden rundt oss ser ut, mener jeg at vi gjør rett. For å redusere risikoen har sektoren skjerpet søkelyset på habilitet og forsvarlig forvaltning. Forsvarssektoren forsterker internkontrollen, og eksterne kvalitetssikrere og Riksrevisjonen ser den stadig i kortene.Dette mener jeg er bra. Vi har ingenting å skjule, og innsyn, tilsyn og høringer kan bidra til å øke tilliten til det vi gjør.Forsvarsløftet er innen rekkeviddeDet store spørsmålet er selvfølgelig om vi får effekt av alle pengene vi tildeles, og om vi lykkes med forsvarsløftet. Ja, det har vi svært gode forutsetninger for.Vi bruker midlene, samarbeider bedre enn før og bygger kapasitet sammen med industrien og entreprenører. Det er slik vi gjør forsvarsløftet mulig. Og det er slik vi skal gi både politikere og skattebetalere grunn til å ha tillit til at dette faktisk lar seg gjennomføre.