Et norsk alternativ til Facebook Foto: Thor BrodreskiftBjørn Stærk advarer mot at norske mediehus eier sosiale medier. Men det er siloene som er hovedproblemet.Publisert: 10.08.2026 20:00I en kronikk i Aftenposten 2. august utfordrer programmerer Bjørn Stærk meg til å svare på om vi kan få store norske nettsamfunn tilbake. Utfordringen er velkommen, og vi er enige om målet: En digital offentlighet bygget på åpne protokoller som, med Stærks ord, «bør betraktes som infrastruktur, på linje med veier og jernbane».Uenigheten gjelder hvem som skal bygge, og hvor kjedelig det skal bli.Mediehusene bør på banenStærk advarer mot at etablerte mediehus skal drifte tjenester: De har for mye omdømme å tape, og moderering er et minefelt. Det sistnevnte stemmer, men med hjelp av KI brukt i tråd med norsk lovverk er det ingen uoverkommelig teknisk hindring.Hovedpoenget i kronikken min i Aftenposten 21. juli er at EUs vedtatte regelverk krever at de største meldingstjenestene fungerer på tvers, såkalt interoperabilitet. Schibsted, Amedia og NRK kunne eid og driftet konkurrerende nettsamfunn eller noe større i fellesskap.Konkurrenter har bygget felles infrastruktur før: Bankene skapte BankID sammen og eier Vipps i fellesskap, og NRK eier bakkenettet sammen med TV 2. Nettby var en silo VG måtte administrere alene. Mediehusene samarbeider allerede om distribusjon og konkurrerer om innhold; på felles rør deler de også brukermasse, kostnader og ansvar for moderering.Kjedsomhet er en styrkeMitt håp er at vi får minst ett godt, og gjerne kjedelig, alternativ til Facebook som dekker grunnleggende sosiale behov. Utfordringen er å skaffe en kritisk brukermasse, noe EUs regelverk i stor grad bøter på.Stærk frykter at mediehusene ender med et «prektig midstrømsfenomen». Men dette er tross alt en sentral del av sosial infrastruktur. På de samme rørene kan nykommere som Hudd bygge hus med andre regler, med ulik funksjonalitet eller grad av anonymitet. De fleste vil nok bruke Facebook og Linkedin som før, men formodentlig kan vi snart snakke sammen på tvers av plattformer vi selv velger.Felles rør, delt ansvarAnonym deltagelse på utvalgte fora skal fortsatt være fullt mulig, og jeg har heller ikke argumentert for å forby plattformer som Tiktok. Men jeg fastholder 16-årsgrensen for plattformene regjeringen kaller «skadelige». Aldersgrensen er normgivende, slik det også bør være en norm at barneskolebarn ikke har egen smarttelefon. Som Stærk selv skriver, truer heller ikke aldersattestasjon anonymiteten. I et debattinnlegg i Aftenposten 27. mai har selskapet bak BankID vist hvordan. Og det er konstruktivt at plattformer med verifiserte profiler kan ha lavere aldersgrense.Hvorvidt sosiale medier gjør ungdom syke, vil forskere fortsette å diskutere. Argumentet mitt hviler ikke på det. Jeg ønsker meg rett og slett bedre alternativer til Facebook for folk flest.Kan vi få norske nettsamfunn tilbake? Ja, hvis ingen får eie rørene.