I sommer har Kreml stemplet flere norske organisasjoner som «uønskede». Det er del av en større strategi for å skremme kritikere, mistenkeliggjøre støtten til Ukraina og presse Norge.
I juli ble både SmåRådina og Ukrainian Freedom Convoys ført opp på Russlands liste over «uønskede organisasjoner». Den første arbeider for demokrati og menneskerettigheter i Russland. Den andre leverer kjøretøy og annet materiell til Ukrainas forsvarskamp.
Til sammen står nå åtte norske organisasjoner og mediebedrifter på listen. Stemplingen har ingen juridisk effekt i Norge, men er ment å merkes her: Russiske borgere skal skremmes fra regimekritisk aktivitet. Støtten til Ukraina skal mistenkeliggjøres.
Valget av mål er ikke tilfeldig. Aktørene arbeider med uavhengig journalistikk, menneskerettigheter, miljø, demokrati eller støtte til Ukraina. Fellesnevneren er at de skaper rom for informasjon og aktivitet som Kreml ikke kontrollerer. Et rom Russland i en årrekke har søkt å begrense, og som Russland i sommer for alvor har forsøkt å lukke.
En betydelig del av Vladimir Putins makt ligger i kontrollen over informasjonsflyten på hjemmebane. Et av hans første maktgrep etter at han ble fungerende president nyttårsaften 1999, var å ta kontroll over de private riksdekkende mediene som hadde vokst frem under Boris Jeltsin. De viktigste TV-kanalene ble brakt under Kremls kontroll. Kritiske journalister og redaksjoner ble presset, kjøpt opp eller marginalisert. Likevel fantes det lenge lommer av uavhengig journalistikk.
