NVE-sjef Kjetil Lund ber kraftselskapene ta ansvar for forsyningssikkerheten i en periode med lite vann i magasinene og internasjonal usikkerhet.NVE vurderer å innføre en rapporteringsplikt for kraftprodusentene.Strømprisene kan bli høye i høst og vinter, ifølge NVE-sjefen. Det er uvanlig lite vann i norske magasiner, lite gass på lager i Europa og usikkerhet i energimarkedet. Nå ber NVE-sjefen kraftselskapene vise ansvar og sikre at Norge har nok kraft til vinteren. Onsdag viser ferske magasintall at fyllingsgraden steg noe gjennom forrige uke. Men fortsatt er det uvanlig lite vann i magasinene for årstiden. – Fyllingsgraden gikk noe opp i forrige uke. Det er bra. Men vi er i en situasjon med lav fylling for årstiden i alle deler av landet, så nær som Nord-Norge. Det er også usikkerhet internasjonalt, sier direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til E24. – Da er det viktig at kraftprodusentene tar inn over seg det ansvaret de har for forsyningssikkerheten. Vi minner dem nå om det ansvaret, sier NVE-sjefen. Les ogsåFrykter strøm­prissjokk Lund påpeker at det norske kraftsystemet er markedsbasert, og at det er kommersielle selskaper som bestemmer når og hvor mye det skal produseres. – Det er et bra system som bidrar til verdiskaping og god ressursutnyttelse. Men det forutsetter også at selskapene er seg bevisst samfunnsansvaret sitt, sier han. – Kraft er langt mer enn bare en vanlig handelsvare, det er en samfunnskritisk ressurs for Norge. Strømprisene i Sør-Norge har vært høyere enn vanlig i det siste, og partier som Rødt og Frp har gått ut og advart mot utsikter til dyrere strøm til vinteren. Også kraftanalytikere har advart om at det kan bli dyr strøm, hvis den lave magasinfyllingen vedvarer og gasslagrene i Europa ikke fylles opp. Dette viser tallene Ferske magasintall fra NVE viser at fyllingen gikk opp til 62,8 prosent i forrige uke, fra 61,8 prosent uken før. Fortsatt er magasinfyllingen på sitt laveste for årstiden i løpet for de siste 20 årene både på Sørvestlandet (NO2) og Vestlandet (NO5) og i Midt-Norge (NO3). Situasjonen er noe bedre på Østlandet (NO1), mens Nord-Norge skiller seg positivt ut med en av de høyeste fyllingsgradene de siste 20 årene. De største magasinene i Norge ligger i NO2, og her er det bare 48 prosent fyllingsgrad. De siste 20 år er median fyllingsgrad på denne tiden av året på nær 75 prosent, ifølge NVEs tall. Fyllingen har imidlertid vært enda lavere. I tilsvarende uke i 1996 var det under 45 prosent fyllingsgrad i NO2-området, ifølge NVE. Les ogsåSårbart kraftsystem: – Jeg syns vi skal være ganske bekymret Utelukker ikke dyr strøm NVE-sjefen utelukker ikke at det kan bli dyr strøm i høst og vinter. Mens husholdninger er skjermet mot høye priser gjennom strømstøtte og Norgespris, får bedrifter ikke statsstøtte. – Vi må regne med at prisene kan bli høye, kanskje svært høye, utover høsten og vinteren, sier Lund. – Mye kan skje, og ting endrer seg raskt, så det behøver ikke bli slik. Men lite vann på lager nasjonalt og internasjonal usikkerhet peker mot høyere priser. Dette bildet er fra vannmagasinet Blåsjø tidligere i sommer. Dette er det største kraftmagasinet i Norge. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vurderer rapporteringsordning Det er fortsatt lav fyllingsgrad i de fleste landsdeler, selv om det har gått noe opp den siste uken. Dette er bakteppet for NVE-sjefens melding til kraftprodusentene. – Det er ikke noen krise, men det er en grunn til at vi velger å gi denne tydelige beskjeden nå, sier Lund. – Er du bekymret for forsyningssikkerheten foran vinteren? – Det er en del av min jobb å alltid være litt bekymret. Men vi er ikke i noen krise nå, selv om fyllingsgraden er lav. Likevel minner vi om at selskapene må være seg sitt ansvar bevisst, sier han. – Vi vurderer å innføre en rapporteringsordning for selskapene, slik at de jevnlig må rapportere om produksjonen til oss. Vi har ikke noe ønske om det, og jeg håper at vi slipper å gjøre det. Men vi vil vurdere dette løpende fremover. Sist NVE innførte en slik ordning var i energikriseåret 2022. – Mye usikkerhet Gassprisen i Europa er for tiden betydelig høyere enn på samme tid i fjor, etter usikkerhet rundt frakten av olje og gass fra Midtøsten ut gjennom Hormuzstredet. Gassprisen i Europa (TTF) handles til 55 euro per megawattime, fra 28 euro på samme tid i fjor. Det er imidlertid langt under toppnivåene på rundt 340 euro fra høsten 2022. – Har vi mindre grunn enn før til å være bekymret for at det er lite gass på lager i Europa? – En vesentlig endring siden 2022 er at Europas mulighet for import av gass har blitt langt bedre og at man er mye mindre avhengig av russisk gass. Samtidig er det usikkerhet rundt gasseksporten gjennom Hormuzstredet, og vurderingene endres stadig, sier Lund. – Jeg har ikke grunnlag for noen skråsikker mening her, men mener at det er viktig at norske kraftselskaper tar inn over seg sitt ansvar for den norske forsyningssikkerheten i en situasjon med mye usikkerhet. Produserte mindre I fjor hadde Norge rekordproduksjon og rekordhøy nettoeksport av kraft. I starten av 2026 dempet nettoeksporten seg, etter en periode med lite vann på lager og sen vårsmelting. Det ble bare produsert 29,4 terawattimer (TWh) vannkraft i andre kvartal, som er det laveste nivået i samme kvartal siden 2019, ifølge SSB. I første kvartal i år var Norges nettoeksport på 0,2 TWh. I andre kvartal var nettoeksporten på 1,5 TWh. – Tolker du den reduserte krafteksporten i år som at selskapene nettopp tar hensyn til forsyningssikkerhet? – Vi er i tett dialog med selskapene, og vår oppfatning er at de er seg bevisst dette ansvaret. Det kan bli en våt høst, men det kan også bli tørt. Og det er en del usikkerhet internasjonalt. Det må selskapene ta høyde for når de utover høsten disponerer vannet i magasinene, sier NVE-sjefen.