USA innfører 12,5 prosent toll på norske varer, mens EU-land får 10 prosent.USA undersøker Norge og flere andre land for overkapasitet, noe som kan føre til ytterligere toll. NHO forventer at regjeringen kjemper for å få samme tollvilkår som EU-landene. I slutten av juli ble det klart at USA innfører ny toll mot Norge på 12,5 prosent – mot 10 prosent for EU-land og Storbritannia. Tollen ble begrunnet med at Norge, i likhet med en rekke andre land, ikke har god nok lovgiving mot import av varer produsert ved tvangsarbeid. Internasjonal direktør Petter Tollefsen i NHO påpeker at en ujevnhet i toll på 2,5 prosent mellom Norge og EU-land er betydelig. Samtidig er han bekymret for hva som kan komme i neste runde: USA undersøker nå en rekke land for «strukturell overkapasitet». Les ogsåSelvforskyldt ekstratoll – Vi risikerer at USA legger en prosenttoll på toppen av tollen på 12,5 prosent. Den kan bli alt mellom 0 og kanskje opp til 12,5 prosent – det samme som for tvangsarbeid, sier Tollefsen. Kan få over dobbel toll I verste fall kan altså enkelte varer fra Norge få toll på 25 prosent. Men for EU stiller det seg annerledes. Fordi de har avtaler med USA, har de i dag et «tak» for toll på 10 prosent. – Vi risikerer at norske varer ilegges dobbelt så mye toll som europeiske, sier Tollefsen. Internasjonal direktør Petter Tollefsen frykter at USA kommer til å legge mer toll på norske varer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Det vil spesielt være problematisk for sjømatnæringen, som har USA som et viktig eksportmarked. Tollefsen trekker også frem industrivarer og maskiner, kjemikalier, møbler og andre ferdigvarer som næringer som vil rammes. Regjeringen svarte på tollbeskjeden med å understreke at Norge vil innføre EUs forbud mot varer fremstilt ved tvangsarbeid samtidig som det trer i kraft i EU, i desember 2027. Tollefsen forventer at regjeringen kjemper for å få like tollvilkår som EU. – Vi forventer at alle steiner snus for å få den eksisterende tollen så langt ned mot EU-nivå som mulig, og for å unngå ny tollsmell i neste runde. Selv om USA bruker tvangsarbeid som påskudd for å innføre toll, må man se konkret på hva USA mener er mangelfullt eller feil på norsk side og se om noe kan rettes opp for å ta bort amerikanernes argumenter. Han mener for øvrig at Norges regelverk for å hindre tvangsarbeid i verdikjeder er godt nok. – Vi vet at norske bedrifter gjør gode aktsomhetsvurderinger, og åpenhetsloven dekker bredere enn tilsvarende lovgiving i EU. Mener Trump ønsker toll Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) forteller at regjeringen hele veien fra undersøkelsene om tvangsarbeid og overkapasitet startet i mars har argumentert for at tollen Trump vil innføre er urimelig. Det ble blant annet sendt et 80 siders svar utarbeidet av UD med innspill fra amerikanske advokater i forbindelse med undersøkelsene. Eide var sammen med USAs handelsrepresentant Jamieson Greer i Paris da USA la frem rapporten om forslag til toller mot 60 land. – Han sa vi hadde relevante argumenter, og vi fulgte opp i videre dialog, sier Eide. President Donald Trump på G7-toppmøtet i Frankrike sammen med handelsrepresentant Jamieson Greers (i midten) og utenriksminister Marco Rubio. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB Likevel var UD forberedt på at tollen ville komme. Eide påpeker at disse nye tollgrepene ikke fremstår som de kommer fra en reell bekymring for overkapasitet eller tvangsarbeid, men er motivert av at president Donald Trump ønsker å innføre toll, og at det nå gjelder å finne en juridisk holdbar begrunnelse for dette. – Vi jobbet for å gi gode, ærlige svar på at dette er urimelig. Vi jobber alltid for å lykkes, men vi var realistiske på at dette er en ideologisk overbevisning om at toll er bra. Det er et ideologisk brudd med den verden vi er vokst opp i, basert på regelstyrt frihandel. USA-avtale i skuff Arbeidet fortsetter nå med å hindre tollsmellen NHO frykter. Eide forteller at de argumenterer mot USAs påstander om at Norge produserer mer olje, gass og fisk enn det er etterspørsel etter, og holder kronen kunstig lav ved å sette fortjenesten fra petroleumsvirksomhet i Oljefondet. – Vi minner blant annet om at over en trillion dollar er plassert i amerikanske markeder, sier Eide og viser til Oljefondets investeringer. Eide påpeker likevel at Trump ønsker å innføre toll og forskjellsbehandle land for å få frem egne avtaler. Avtalene EU og Storbritannia har med USA, kan ha bidratt til at de har fått lavere toll i denne omgangen. Men utenriksministeren tror ikke en egen avtale mellom Norge og USA nødvendigvis ville sikret mot tollforskjeller for Norge og EU. – Vi har sett grundig på andre land, og det er ikke slik at alle land med avtale får 10 prosent som «gulv», sier Eide, og viser til at Storbritannia har fått 10 prosent i denne omgang men kan få tilleggssatser, og Chile har fått samme vilkår som Norge selv om de har egen avtale. Riktignok har Norge en såkalt felleserklæring, et ferdig rammeverk for en avtale, liggende i en skuff i Det hvite hus. Den ble fremforhandlet for rundt et år siden med det amerikanske handelsdepartementet. – Den er ikke blitt vedtatt. Vi etterlyser hva som skjer med den når vi snakker med amerikanerne, sier Eide. Han påpeker at USAs uforutsigbarhet i handelspolitikken gjør betydningen av å slå ring rundt EØS og arbeid med frihandelsavtaler med andre land viktigere. – Dette sier jeg til alle kolleger jeg møter fra rundt om i verden: Hovedsvaret er å redusere den økonomiske avhengigheten av USA, som allerede er ganske liten for Norges del. Det viktige er å ha en robusthet, og vi har ettertraktede varer. Men vi vil selvfølgelig også prøve å få minst mulig toll i USA.