Brannvesenet i Drammen gir nye detaljer om hvordan storbrannen i Krokstadelva spredte seg i stor fart. Foto: Alexander Jansen / DRM24.noDagny Mathilde MohnJournalistPublisert: 03.08.2026 23:15KortversjonenOver hundre husstander ble hjemløse etter Norges største brann siden andre verdenskrig. Brigadesjef Kjetil Wetterstad Jensen mener tørt klima, vind og tett bebyggelse forårsaket rask spredning. Vanntilgang var ikke årsaken. Drammen kommune innrømmer uregelmessig tilsyn med brannkummer. Den største brannen i Norge på over 100 år ødela 113 boliger 17. juli. Tørt klima, vind og tett bebyggelse førte til rask spredning av flammene i boligområde Stenseth i Krokstadelva i Drammen. Ingen mennesker ble alvorlig skadet, men i en oppdatering mandag kommer brannvesenet med flere detaljer om dramatikken under rednings- og slukkingsarbeidet. – Hold på å bli tatt igjen– Det er først når vi kommer inn i den nederste delen av veien at vi virkelig forstår hva vi står overfor. Synet som møter oss er brutalt.Kjetil Wetterstad Jensen er brigadesjef i Drammensregionens brannvesen. Han var blant dem som var først på stedet da flammene brøt ut. I et innlegg på Drammens brannvesens Facebook-side, skriver han om sin opplevelse fra ulykkesdagen. Brigadesjefen forteller at mannskapene var i ferd med å forsøke å kjøle ned husene foran brannen for å hindre videre spredning. Men så endret situasjonen seg «dramatisk», skriver han.– Til tross for skjermingen sprer brannen seg så raskt at røykdykkerne må trekke seg tilbake. De må etterlate slangene sine. Flammene kommer fra begge sider. Brannen er i ferd med å ta dem igjen. De kommer seg ut. Brannbilen må rygges langt inn i en blindgate for å unngå å bli tatt av flammene. Han skriver videre at de deretter sa til politiet at det ikke var mulig å slå ned brannen.– Budskapet er tydelig: «Denne klarer vi ikke å ta igjen. Her kommer det til å gå flere bygninger. Vi må gjøre det vi kan for at de byggene som kommer til å brenne, brenner uten mennesker inne.», skriver han. Parallelt arbeider flere av mannskapene med å etablere vannforsyning, forteller Jensen. – Ganske tidlig får jeg beskjed om at de første brannkummene enten ikke fungerer eller leverer langt mindre vann enn vi trenger. Det skaper utfordringer for innsatsen i den nederste delen av feltet, skriver han.Han understreker at dette ikke var årsaken til den voldsomme spredningen. – Brannen hadde allerede utviklet seg så langt at mer vann fra den første kummen ikke ville vært nok til å stanse den. På dette tidspunktet handlet alt om å redde mennesker, skriver han.Tidlig i brannforløpet ba Jensen om forsterkninger fra omkringliggende regioner. Tankbiler ble sendt fra Kongsberg og Mjøndalen. Foto: Sara Aarøen LienInnrømmer manglende tilsyn av brannkummerProblemene med vannforsyningen er blitt et sentralt tema etter storbrannen. Mens storbrannen spredte seg gjennom boligområdet på Stenseth, hadde brannvesenet store problemer med å få tilgang til vann fra det kommunale ledningsnettet. I slutten av juli ble det klart at brannvesenet hadde problemer med å få vann fra seks ulike vannuttak. Flere brannkummer hadde for dårlig plass eller hadde grodd igjen. Drammens Tidende har spurt kommunen om hvilke rutiner de har for å inspisere og vedlikeholde brannkummerbrannkummerVannuttakk for slokkevann under bakken. og hydranter. hydranter. Vannuttak for slokkevann over bakken Foto: Sara Aarøen LienI en e-post til avisen svarer konstituert kommunalsjef Kristine Hjellup Horne:– Hydrantene inngår i kommunens tilsyn- og vedlikeholdsprogram og inspiseres i henhold til denne hvert annet år. Dersom det avdekkes feil og mangler settes de på liste for utbedring og utbedres fortløpende. Kummer med brannventiler forutsettes bygget i tråd med kommunens vann- og avløpstekniske norm, sier hun. Horne forteller til Drammens Tidende at ikke alle kummer med slokkevannsuttak er omfattet av de faste inspeksjonene av hydranter. På spørsmål om hvorfor en brannhydrant på Stenseth manglet innmat svarer Horne at de vil undersøke dette i forbindelse med evaluering av brannen og slukkingen.Kommunen har 3.563 kummer med brannvannsuttak og 210 hydranter, ifølge Drammens Tidende.