Sannhetens øyeblikk i Var-rommet?Marte Heian-EngdalSpaltist Illustrasjon: Christian BloomVar bygger på troen på at nok kameravinkler kan avdekke sannheten. Men hverken i fotballen eller politikken er sannhet noen garanti for rettferdighet.Publisert: 02.08.2026 18:00I 2018 uttalte tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani at «sannhet ikke er sannhet». Nyhetsankeret han sa det til, kunne knapt tro sine egne ører, men i Giulianis verden var sannhet for lengst vekslet inn i mening. Allerede to år tidligere hadde Oxford Dictionary kåret «post-truth» til årets nyord. Mannen Giuliani forsvarte, var den amerikanske presidenten Donald Trump, han som mer enn noen annen maktperson knyttes til den postfaktiske perioden vi nå befinner oss i. En verden der politikken og det offentlige ordskiftet kjennetegnes av at fakta og sannhet blir forlatt til fordel for følelser og retorikk.Flere ting kan være sant samtidig. Denne typen tvisyn pleier å bli sett på som positivt. Det innebærer en evne og vilje til å se flere sider av en sak og anerkjenne kompleksitet. Men det postfaktuelle representerer noe annet. Her sås det aktivt tvil om meningsmotstanderes intensjoner og bakgrunn, og en personlig følelse kan vektlegges like mye som årelang forskning. Forakt for både faglig autoritet og kunnskap preger et postfaktuelt ordskifte. I samfunn der fellesfortellingene vakler, har det faktaresistente de aller beste levekår.Les hele saken med abonnement