Debatten baserer seg på en falsk antagelse og kunnskapsløs begrepsbruk.
I kjølvannet av angrepet i Berlin spinnes det nå et narrativ om at mange har berøringsangst knyttet til islamisme. Det kreves at muslimske miljøer tar oppgjør med homofobi og islamisme.
Ola Svenneby (H) mener at man ikke tør å snakke ærlig om såkalt islamistisk vold. Unge Venstre vil frata muslimske trossamfunn statlige tilskudd. Høyres Arina Amir hevder helt uten empirisk belegg at «de samme menneskene som går ut og roper «ingen rasisme i våre gater», og som står i bresjen for å forebygge islamofobi, er også de som bidrar mest til homofobi».
Vi er mange som har store problemer med å delta i denne «debatten». Vi aksepterer nemlig ikke premissene for den.
For det første baserer den seg på en falsk antagelse. For er det noe man ikke har berøringsangst overfor i Norge, er det å problemdefinere muslimer.
