Inger Marie SundeProfessor, Politihøgskolen Foto: Carlos Barria / ReutersEt generelt forbud mot KI-briller vil også ramme nyttige hjelpemidler. Et bedre svar kan være å gi oss et tydeligere vern mot skjult og personrettet fotografering.Publisert: 26.07.2026 20:00Denne sommeren har det kommet krav om å forby Metas KI-briller på grunn av trusselen mot personvernet og demokratiet. Etter min mening er det på tide å spørre om det heller er behov for en samtykkelov for personfotografering.Ordet «brille» er misvisende i denne sammenhengen. En brille er, etter vanlig forståelse, en innretning utstyrt med glass som har synsfremmende eller beskyttende egenskaper, slik som lese-, sol- eller vernebriller. En KI-brille trenger ikke glass – en fotolinse i knappestørrelse montert i innfatningen er tilstrekkelig. Videoen på facebooksiden til Meta-sjef Mark Zuckerberg 12. juni illustrerer poenget: En blind amerikansk krigsveteran bruker den talestyrte KI-«brillen» til å lese opp innholdet i et håndskrevet brev og en restaurantmeny, og til å finne den ene blå skjorten som henger blant alle de hvite og rutete i klesskapet. Innfatningen er maskinvare, glassene skaper inntrykk av at «brillen» er ordinær, men brille bør brukes i anførselstegn, slik: KI-«brille».Overvåking«Overvåkingsbrille» er også en treffende betegnelse. Innretningen i ansiktet er en sensor og en komponent i et KI-system. Sensoren kan registrere tekst, lyd og bilde, som kan sendes til Metas plattformer og databaser via en app på smarttelefonen. Brukeren aktiverer KI-funksjonene gjennom talestyring, f.eks. at man ber «brillen» om å filme en person på T-banen, treningssenteret eller en fest, eller gjøre opptak av samtalen som foregår på nabobordet. Kamerafunksjonen kan utvides med KI-basert ansiktsgjenkjenning (biometri), noe som muliggjør personidentifisering i sanntid. Forskjellen fra tjenester på smarttelefonen er at KI-«brillen» kan bæres og brukes uten at brukerens bevegelser nødvendigvis avslører hva som skjer. KI-«brillen» er synlig, men omgivelsene må selv vurdere om det er tale om en vanlig brille eller en KI-sensor, og om de risikerer å bli fotografert eller avlyttet.Også til nytteOverfor kravet om forbud har Aftenposten på lederplass 7. juli stilt spørsmål om hva som i så fall burde forbys. Aftenposten har et poeng, fordi KI-«brillen» fremstår klart nyttig for visse formål. Lovens vanlige tilnærming er imidlertid å spørre om man står overfor et personverninngrep, og i så fall hva slags, eventuelt om handlingen påfører skade. I det siste tilfellet kan strafferettslige konsekvenser være aktuelle. Disse utgangspunktene slår ikke til når en blind får hjelp til å skaffe seg kunnskap om en tekst eller finne en passende skjorte, men overvåkingspotensialet er likevel problematisk, og i det følgende konsentrerer jeg meg om fotofunksjonen.Flere «KI-forbud»KI-forordningen artikkel 5 inneholder en rekke «KI-forbud», men ingen av disse gjelder KI-«brille». Forordningen forbyr heller ikke det å bruke et KI-kamera til å ta bilde eller identifisere en annen person. Fraværet av forbud betyr imidlertid ikke at det uten videre er tillatt. I norsk rett er tilegnelsen av en personopplysning ved å ta personfoto strengt regulert når politiet tar bildet, fordi det anses som et alvorlig inngrep i privatlivet. Fraværet av forbud betyr imidlertid ikke at det uten videre er tillattPolitiet kan bare fotografere personer når loven positivt tillater det, blant annet «mugshots» av mistenkte eller straffedømte personer. Loven gir ikke politiet adgang til å bruke KI-biometri til å identifisere personer i sanntid på offentlig sted. En gråsone gjelder bruk av kamera for å dokumentere tjenesteutførelsen og forbedre situasjonsforståelsen. Hittil har man diskutert «kroppskamera», etter hvert også droner, men nå er KI-«briller» i politiet også åpenbart aktuelt.Gjelder ikke privat fotograferingEt viktig poeng er at lovens begrensninger ikke gjelder privates fotografering og identifisering av andre. Personopplysningsreglene gjelder ikke for en person som behandler personfotoet «som ledd i personlige eller familiemessige aktiviteter». Den avfotograferte har noe vern mot etterfølgende spredning og publisering av bildet, men et samfunn med omtanke for personvernet burde uansett aktivere lovens vern allerede ved fotograferingen. Nettopp fotograferingen er forutsetningen for og årsaken til senere privatlivskrenkelser.Straffeloven rammer hensynsløs adferd som krenker en annens fred. Adferden må gå «markant ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg». Nettopp fotograferingen er forutsetningen for og årsaken til senere privatlivskrenkelserDette er problematisk når teknologiutviklingen stadig forskyver hva som kan anses å være «alminnelig» og «ubehagelig». Jo mer utbredt en teknologi blir, desto mer «regelmessig» står man i situasjoner man forventes å tåle, noe som suksessivt svekker det strafferettslige vernet. På toppen av det hele krever straffebestemmelsen at den avbildede faktisk merker fotograferingen, noe som alt påpekt ofte er urealistisk. Bestemmelsen er derfor utilstrekkelig som privatlivsvern mot KI-«briller».Etter min mening bør man vurdere en samtykkelov som sier at privatpersoners personfotografering bare er tillatt når det foreligger et frivillig og informert samtykke. Hensynet til effektivisering nødvendiggjør også en plikt til å merke KI-«briller» på en måte som tydelig tilkjennegir hva de er. Det er på høy tid å evaluere forståelsen av hva som er akseptable former for privates inngrep i andres privatliv. Røykeloven viser at rettsregler kan få stor påvirkning på adferd. Kanskje kan en samtykkelov for personfotografering oppnå noe lignende.