Anonyme fosterforeldre Foto: Stian Lysberg Solum / NTBInkludering er viktigst for barna som faller utenfor.Publisert: 22.07.2026 19:0017. juni gikk høringsfristen ut for et forslag fra Kunnskapsdepartementet om at skolen kan pålegge elever opplæring utenfor egen gruppe, uten hinder av nærskoleprinsippet og reglene om gruppetilhørighet, og uten samtykke fra eleven selv eller foreldrene. Tiltaket skal kunne tas i bruk i en periode på fire uker og kan gjentas én gang dersom elevens oppførsel går ut over tryggheten til medelever eller ansatte på skolen, eller oppførselen går ut over medelevenes læring.Ingen barn ønsker å ødelegge for andreForslaget utforsker ikke hva som er de bakenforliggende årsakene til utagerende adferd. Disse elevene kan ha vokst opp med utrygge voksne eller selv ha blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold. Mangel på hjelp til regulering av egne følelser i tidlig barndom har store konsekvenser. Ingen barn ønsker å utøve vold eller ødelegge for andre. Barn ønsker å tilhøre et fellesskap.Vi er fosterforeldre til et barn som er sterkt preget av omsorgssvikt. Barnet strever med å kjenne seg bra nok, og føler seg svært ofte avvist av andre.Det er naturlig å se for seg følgende mulige fellestrekk hos barna forslaget kan ramme:Lavt selvbilde. Dette kan føre til at barnet tenker: Jeg har ingen verdi, ingen liker meg, det er ikke så nøye om jeg følger regler eller om jeg snakker sant. Manglende mestringsfølelse. En følelse av ikke å mestre skolen, hverken faglig eller sosialt. Dette kan føre til stor grad av frustrasjon hos barnet, som dermed søker negative strategier for å bli sett.Disse elevene er sårbare og strever med å skjønne egne handlingsmønstre. De trenger hjelp til å forstå seg selv og sine egne reaksjoner, og de trenger hjelp til å bygge opp selvbildet. Vårt fosterbarn har tidvis forstyrret klassen i stor grad. Det har vært stygg språkbruk, vandring i timen og konflikter med lærere og elever. Hen har fått være der for andre som også har strevd, øvd på å si unnskyld, opplevd å bli tålt til tross for sine reaksjoner og fått en følelse av å høre tilMen ved å bli værende i klassen og møtt med omsorg og klare rammer fra dyktige lærere, har hen fått viktig lærdom: Hen har fått være der for andre som også har strevd, øvd på å si unnskyld, opplevd å bli tålt til tross for sine reaksjoner og fått en følelse av å høre til. De andre elevene har blitt ivaretatt ved at vårt fosterbarn har fått tilrettelagt undervisning.Om skolen hadde bestemt at vårt fosterbarn skulle blitt henvist til en annen skole for en periode, er vi ganske sikre på at hen ville tenkt: «Det var det jeg visste – jeg er en som bare ødelegger for andre, jeg hører ikke til i klassen, jeg har ingen verdi.» Skamfølelsen ville gjort det svært vanskelig å komme tilbake til skolen. Barnet, som aller helst vil være som alle andre, ville fått en bekreftelse på at hen er annerledes og kjent enda større grad av utenforskap.Bestemmelser om inkludering i skolen er viktigst for dem som risikerer å falle utenforBarn som ikke har fått nok kjærlighet og trygge rammer i oppveksten, strever ofte på flere områder, ikke minst relasjonelt. La oss ikke vedta et tiltak som forsterker den onde sirkelen disse barna befinner seg i. Bestemmelser om inkludering i skolen er viktigst for dem som risikerer å falle utenfor.Skolen kan ikke stå alene om å hjelpe disse barna. Vi som samfunn kan sammen bidra til god forebygging. Ved å engasjere deg i et barn som strever, lærer du også egne barn viktige verdier. Hvordan snakker du om disse barna når ditt eget barn kommer hjem og forteller om en «slem» medelev? Engasjer deg, spør deg selv og barnet ditt hva som kan ligge bak reaksjonen, kontakt foreldrene og spør om du kan bidra. Inviter barnet hjem. Dette kan du gjøre selv om du anerkjenner ditt eget barns reaksjon.«Barna våre»Kunnskapsministeren snakker ofte om «barna våre» når hun omtaler elevene i skolen. Det gir en følelse av inkludering og et felles prosjekt for alle barnas beste. Men husk: «Barna våre» omfatter alle barn.I høringsnotatets innledning står det at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring».Dette forslaget bidrar ikke til at skolen kan nå dette målet.