De utskjelte vannpausene i VM er kanskje bare en bit av en større revolusjon: Amerikanerne har betalt seg til et kraftig grep om fotballen i Europa. Foto: Hannah McKay / Reuters / NTBHerman Folvik, VGPublisert: 16.07.2026 23:20– Nesten alt jeg hører om nye konstellasjonerkonstellasjonerEn gruppe eller sammensetning av personer eller organisasjoner som samarbeider om et felles mål. som ønsker å kjøpe seg inn i europeisk klubbfotball, er fra Nord-Amerika. 9 av 10, sier Tor-Kristian Karlsen, som har jobbet i ulike roller for en rekke store klubber i Europa, til VG. Helt siden Pelé – kanskje tidenes fotballspiller fra Brasil – ble hentet av New York Cosmos i 1975, har amerikanere prøvd å nærme seg sporten som er størst i de fleste andre deler av verden. Og akkurat nå er det mange tegn til at USA har stor innflytelse i fotball:Lionel Messi, kanskje tidenes fotballspiller fra Argentina, spiller i Inter Miami i MLSKlubb-VM ble arrangert i USA i fjorFotball-VM for herrer i sommer arrangeres i USA med Canada og MexicoFIFA-president Gianni Infantino og president Donald Trump har møttes jevnlig og ser ut til å pleie tett omgangFIFA har forklart VM-nyvinningen med tre minutters vannpause midt i omgangene med varme og høy luftfuktighet. Det blir møtt med buing fra mange fans. Kritikere antyder at det er et typisk amerikansk, kommersielt grep: En ekstra pause for å kunne vise mer reklame og tjene mer penger. Også VM-finalen er «amerikanisert» og møtt med skepsis. Det er ventet opp mot en halvtimes pauseshow, slik Super Bowl-finalen i NFL er kjent for. Blant annet skal Justin Bieber, Shakira og Madonna opptre. Foto: Issei Kato / Reuters / NTBMange av de samme europeerne som misliker mange og lange pauser, holder mye mulig med klubber hvor styrtrike amerikanere pøser inn penger så de kan hente nye stjernespillere. En gjennomgang av fire av de beste ligaene i Europa – i England, Italia, Frankrike og Spania – viser at nesten 30 av 78 klubber har amerikanere som hovedeiere. I tillegg er det en rekke minioritetseiere også. Franske eiere og engelske eiere styrer kun fem klubber hver til sammenligning. Gregg Lemkau, direktør i investeringsbanken BDT & MSD, peker på at det har vært en stor økning av rike amerikanere de siste årene etter pandemien. Og det er både dyrere og vanskeligere å kjøpe seg til makt i klubbene i de store amerikanske idrettene: Baseball, hockey, amerikansk fotball og basketball er langt mer regulert med lønnstak, og det er ikke opprykk eller nedrykk for klubbene. – I USA har antallet lag i de største profesjonelle ligaene knapt endret seg de siste tiårene, mens antallet milliardærer har blitt mangedoblet. Det er rett og slett et spørsmål om tilbud og etterspørsel, sier Lemkau til Financial Times. Foto: PAUL ELLIS / AFP / NTBTotalt er 117 klubber i Europa på ulike nivåer oppført med amerikanske eiere, ifølge Financial Times. I 2015 var det bare 13 og i 2019 var det 32. I Norge har Start fått seg amerikanske investorer. Lyn var i dialog om det i fjor, men avtalen uteble. – Først og fremst handler det om at mange opplever klubbene i Europa som underutviklede når det gjelder kommersiell satsing. Dette er nok riktig sørover i Europa, men erfaringer fra Italia viser at det ikke er så enkelt å snu om lokaleide klubber til kommersielle mønsterbruk, sier Karlsen. Foto: Joan Monfort / AP / NTBI Italia er åtte klubber styrt av amerikanere.– Appetitten for å bruke penger på offisielle effekter og å betale premiumsummer for VIP-bokser er mye lavere enn den er i Premier League eller i Nord-Amerika. I tillegg er stadionene som regel gamle, og det er vanskelig å få tommel opp for å renovere eller å bygge nye anlegg i privat regi, sier Karlsen. – Hva frister med europeiske fotballklubber?– Amerikanerne lar seg friste av de store beløpene som sirkulerer i det europeiske overgangsmarkedet. Her er nok oppfatningen at europeerne er gammeldagse og emosjonelle når det gjelder å handle spillere, og at det bare er å koble på egne algoritmer og datadrevne systemer, så strømmer pengene inn fra spillerovergangene inn. Men:– Dette har heller ikke vist seg å være så enkelt, og at prosessene rundt kjøp og salg av spillere er langt mer kompliserte enn å flytte verdier foran en PC-skjerm. Her er kanskje Chelsea det fremste eksempelet, sier Karlsen. Foto: Rafal Oleksiewicz / Pa Photos / NTBTheo Ajadi, direktør i Deloittes sportsavdeling, tror amerikanerne lar seg lokke av hvor lojale fanbasene er hos de europeiske topplagene. – Klubbene i seg selv har sterk immateriellimmateriell Verdien av noe som ikke er fysisk, som merkevare eller omdømme. verdi, bygget opp over flere tiår: kulturelt relevante merkevarer og store, lojale supporterbaser som gir både økonomisk styrke og robuste inntekter. Det er sjeldent i mange andre aktivaklasseraktivaklasser Ulike typer investeringer, som aksjer, eiendom eller kunst, som investorer kan plassere penger i.. Fotball er fortsatt verdens mest populære idrett og en av få former for direktesendt underholdning som store publikumsgrupper fortsatt aktivt oppsøker, sier Ajadi til VG. Han trekker også frem at de amerikanske sportene har vokst til himmels. – Verdiveksten for nordamerikanske idrettsfranchiseridrettsfranchiser En forretningsmodell der en person eller gruppe får rettigheter til å drive en virksomhet under et kjent merkenavn. har overgått mange andre aktivaklasser de siste tiårene. Det har priset mange investorer ut av meningsfulle sportsinvesteringer i disse markedene, og samtidig synliggjort det kommersielle vekstpotensialet i europeisk fotball. Mange amerikanske investorer går inn med en grunnleggende antagelse om at fotball fortsatt er underkommersialisert sett opp mot sportens popularitet, sier Ajadi. Foto: MATTEO BAZZI / EPA / NTBKarlsen tror det er mulig å hente mer penger for europeiske fotballklubber, men problemet er at utgiftene stadig øker. – Store ressurser går bort gjennom å opprettholde de sportslige nivåene. Lønnskostnadene er enorme og økende. Og bare det å ta over en klubb skaper et press til umiddelbare investeringer i spillerstall. Vinningen på sikt kan fort bli borte i spinningen, sier Karlsen. Han tror også de amerikanske eierne håper på det som mange fotballsupportere i 2021 protesterte kraftig mot: En europeisk superliga for de største og mest tradisjonsrike klubbene uten opprykk/nedrykk. – På amerikansk investornivå hersker det en oppfatning om at en europeisk «Superliga» kommer til å bli en realitet. Og i et slikt, mer lukket system, vil verdien på de største klubbene øke dramatisk. Da kommer lønnstak, strengere restriksjoner på spillerkjøp og nedrykksfare elimineres, sier Karlsen. Først får vi se om drikkepausene kommer til Europa.PS! Tyskland har en regelregelTysk fotball styres av den såkalte 50+1-regelen, som innebærer at klubbens medlemmer må eie minst 50 prosent pluss én stemme av klubben. Dermed kan ikke eksterne investorer eller milliardærer overta kontrollen over klubbene slik de kan i de fleste andre europeiske ligaer. Det finnes noen få unntak, blant annet Bayer Leverkusen og Wolfsburg, som historisk har vært eid av henholdsvis Bayer og Volkswagen. som gjør at utenlandske investorer ikke får det samme fotfeste.