Granskingsrapporten om adopsjonssystemet avdekker en total svikt i så godt som alle ledd. Der det ikke har skjedd noe galt, kan det ofte skyldes mer flaks enn beregning.
Søk i granskingsrapporten om adopsjonssystemet, NOU 2026: 7, viser at ordet «kritikkverdig» er brukt 164 ganger. I tillegg finner vi «kritisk til» 38 ganger og «betenkelig» 37 ganger.
Det sier ikke så rent lite om forholdene i nettopp systemet for utenlandsadopsjoner. Offentlige granskere er ikke kjent for å være de som tar for mye Møllers tran, men her er kritikken gjennomgående og lesningen alarmerende.
Granskerne avslører korrupsjonslignende tilstander i adopsjonssystemet i flere land, der norske aktører er involvert. De omtaler eksempler på det som kan være kjøp og salg, kidnapping og stjeling av barn, ja direkte menneskehandel. Det kommer frem åpenbare løgner og halvsannheter om avtaler som er inngått og pengeoverføringer som er foretatt, som forskuddsbetaling for barn som skulle adopteres – også til Norge.
Adopsjonsforeninger ga bonusordninger til sine utenlandskontakter og ansatte i enkelte foreninger: 100 amerikanske dollar pr. adopterbart barn som kunne fremskaffes. Forhåndsbetaling på opptil 6000 dollar pr. barn var ikke uvanlig. I 2000 viste en oversikt at Adopsjonsforum i januar det året hadde overført 2,7 millioner kroner i donasjoner til barnehjem i Colombia året før. Foreningene ble finansiert av en liten statlig del, resten av potensielle foreldre som ventet på tildeling av barn. Donasjonene til ulike barnehjem var ikke noe adoptivforeldre nødvendigvis kjente til.
