Jeg sier som Karen Blixen: Kuren for alt er saltvann – svette, tårer eller havet. Hva er det ved sjøen som fenger oss sånn?Emilie Teige SkrattegårdBokjournalistPublisert: 10.07.2026 08:42Observante lesere vil kanskje huske at en av mine favoritter er Nordahl Grieg, og at min største drøm er å være en sjøkar. Jeg spiller dessuten Erik Bye på fest, og sommerene brukes til ukevis langs kysten i båten. Hun heter Gorine og er oppkalt både etter sørlandsvisen «Gorine, skjærgårdens datter», samt skuta til Ruben den røde i Kaptein Sabeltann.Så her, live fra livet på bøljan blå – nærmere bestemt Vederöene utenfor Fjellbäcka i Sverige – begynte jeg å tenke på dette med havet i litteraturen. Hvordan det lar forfattere snakke om følelser, uten å snakke så spesifikt. Et ultimat utløp for «broody» mennesker? Lunefulle ishavsstormer. En hvit hval. Bølgenes kraft. Å bli fortapt i gapet. The list goes on.Les hele saken med abonnement