Rossaviks stempling og mistenkeliggjøring Foto: Cornelius Poppe / NTBHva skal leserne med mine synspunkter, når de i stedet kan få Rossaviks konspirasjoner?Publisert: 29.06.2026 13:30«I Norge har vi politiske motstandere, ikke fiender». Sitatet tilhører statsminister Jonas Gahr Støre og setter ord på et norsk ideal. Aftenpostens kommentator Frank Rossavik ville gjort vel i å lytte til statsministeren.I sin kommentar fredag skriver han følgende: «For Ystebø virker det som om skeive kun er favorittfiender i hans bestrebelser på å bygge en profil som Norges mest verdikonservative politiker. Eller mørkeste mørkemann.»Hva skal leserne med mine synspunkter, når de i stedet kan få Rossaviks konspirasjoner?Rossavik møter ikke argumentene. Han mistenkeliggjør motivene. Det ligner kommentarfeltene, men det kler ikke Aftenposten. I tillegg tar han i bruk den eldste merkelappen av dem alle: «mørkemann». Rossavik kan bedre.Skjellsordet har en funksjon. Det stigmatiserer ved å fortelle leseren at bestemte meninger er moralsk forkastelige. Det marginaliserer ved å definere annerledes tenkende utenfor den anstendige samtalen.Metoden gjør at man slipper å diskutere sak. Man kan avfeie personen.Står du opp for det ufødte barns rett til liv? Mørkemann. Mener du skolen bør være fri for politiske kampanjer alle må delta i? Mørkemann. Er du tydelig på støtte til Israel? Da er du «mørkeste mørkemann».Problemet med Rossavik er ikke bare tonen, men analysen. Rossavik skriver som om kristenheten er et utdatert, forutsigbart miljø. Det er det ikke.Blant unge skjer det noe annet. Flere gjenoppdager tro, tradisjon og bibelske røtter. Færre lar seg presse til å mene det samme som kommentariatet. Også når det gjelder pride.Tenk om Aftenpostens skribent forsøkte å forstå disse strømningene og i tillegg lyttet til statsministerens visdom. Det kunne blitt interessant lesning.