Det står respekt av Foreningen FRI som fortsetter å stå opp for kjønnsmangfold og transpersoners rettigheter også når det betraktes som kontroversielt.
I Aftenposten 25. juni skriver Kristin Clemet: «Det er ingen problemer med FRI». Samtidig fastholder hun at organisasjonen har til dels svært kontroversielle standpunkter, inkludert forståelsen av kjønn, kjønnsbekreftende behandling og språk.
Fra et menneskerettslig perspektiv er det vanskelig å se hvordan disse standpunktene kan anses som kontroversielle. Europarådets Istanbulkonvensjon, som Norge ratifiserte i 2017, definerer kjønn i artikkel 3 c) som: «sosialt konstruerte roller, åtferdsmønster, aktivitetar og eigenskapar som eit gitt samfunn ser på som passande for kvinner og menn».
Denne definisjonen har riktignok møtt motstand fra høyreorienterte og religiøse grupper i deler av Europa. Tyrkia trakk seg fra konvensjonen i mars 2021, med begrunnelsen i at den «normaliserer homofili», og er «uforenlig med Tyrkias sosiale og familiære verdier». Det er likevel vanskelig å skjønne at konvensjonen kan betraktes som kontroversiell i Norge.
Et verdig, desentralisert behandlingstilbud for transpersoner basert på informert samtykke, WHOs diagnosemanual og internasjonale behandlingsstandarder er heller ikke kontroversielt. Tvert imot er det i tråd med Helsedirektoratets egne retningslinjer for personer med kjønnsinkongruens.
