Ny studie avdekker at mistenkelige eiendomstransaksjoner til 433 millioner kroner ikke ble rapportert til Økokrim.Kriminelle bruker eiendomsmarkedet til hvitvasking fordi det muliggjør store beløp og kan skjule identiteten til eierne.Økokrim anslår at 75-80 milliarder kroner hvitvaskes i Norge årlig, med eiendom som en attraktiv metode.Antall rapporter om mistenkelige forhold i eiendomsbransjen har økt, men Økokrim mener bransjen fortsatt har forbedringspotensiale.Norges Eiendomsmeglerforbund sier bransjen over tid har etterlyst tilgang til sentrale opplysninger som for eksempel folkeregisterdata. Hvitvasking sluser utbytte fra kriminell virksomhet inn i den lovlige økonomien og kan foregå på en rekke ulike måter. Én metode er å sette pengene i fast eiendom. I en fersk doktorgradsavhandling har førsteamanuensis Anne Marthe Bjønness ved Politihøgskolen analysert eiendomstransaksjoner og konfidensielle data fra Økokrim. – Jeg fant at mistenkelige transaksjoner til en samlet verdi av 433 millioner kroner ikke var blitt rapportert, sier Bjønness til E24. Les ogsåAksjetips for sommeren: Dette må du tenke på – Muliggjør hvitvasking av større beløp – Kriminelle aktører benytter eiendomsmarkedet til hvitvasking av utbytte som stammer fra kriminalitet. Aktørene investerer i privatboliger og næringsbygg, både i Norge og utlandet, sier Gunnar Holm Ringen, avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim. Han sier det er vanskelig å gi noe konkret beløp på hvor mye penger som anslagsvis hvitvaskes inn i den norske økonomien hvert år, men at dersom man tar utgangspunkt i at det tilsvarer to prosent av fastlands-BNP, kan det dreie seg om et beløp på mellom 75 og 80 milliarder norske kroner. Gunnar Holm Ringen Avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim Økokrim har ikke noe anslag på hvor stort omfanget av hvitvasking knyttet til eiendomsbransjen er, men Ringen sier hvitvasking gjennom eiendomsmarkedet er «attraktivt». – Det er kapitalintensivt, som muliggjør hvitvasking av større beløp, forklarer han. I tillegg kan investeringen gi god avkastning. – Hvem som er den reelle eieren av eiendommen kan skjules på flere måter, blant annet via bruk av stråpersoner og blankoskjøte, samt eierskap via sekretessejurisdiksjoner og kompliserte selskapsstrukturer. – Kan involvere kjente kriminelle Eiendomsmeglere er en av yrkesgruppene som er rapporteringspliktige etter den norske hvitvaskingsloven. Det gjør at dersom de oppdager forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansering, skal de opplyse Økokrim om dette. Terskelen for å melde fra er lav, ifølge Bjønness. I avhandlingen forsøkte hun å gjøre det eiendomsmeglere er pålagt. Med utgangspunkt i 1.117 eiendomstransaksjoner fra «et relativt attraktivt område i Oslo» søkte hun i åpne, tilgjengelige kilder (f.eks. mediesøk) og fant 26 mistenkelige transaksjoner. – Ingen av dem var blitt rapportert inn til Økokrim, sier siviløkonomen. Anne Marthe Bjønness Førsteamanuensis ved Politihøgskolen – Hva kan være en «mistenkelig transaksjon»? – Det kan være transaksjoner som involverer kjente kriminelle som stadig er i mediene fordi de er involvert i rettssaker, eller kjøp av dyre eiendommer som det virker rart at vedkommende skal ha råd til. Bjønnes påpeker at dersom man aggregerer opp de 433 millionene på alle eiendomstransaksjoner som gjennomføres i Norge i løpet av et år, tilsier det at betydelige beløp hvitvaskes på denne måten. – Det er ikke sikkert datasettet er representativt, men det er i hvert fall et utgangspunkt. Én av 1.117 transaksjoner meldt inn Det er Økokrims Enhet for finansiell etterretning (EFE) som tar imot rapporter om mistenkelige forhold. I 2025 fikk de inn mer enn 33.000 slike «MF-rapporter». 3.253 av disse kom fra eiendomsmeglere og andre tilknyttet eiendomstransaksjoner, opplyser Ringen. I tillegg kommer rapporter fra utlandet. I Bjønness’ datasett var bare én av de 1.117 eiendomstransaksjonene hun undersøkte meldt inn. Denne klarte imidlertid ikke forskeren å identifisere. Når eiendommene selges videre igjen, kan det se ut som om alt er i orden dersom ingen har meldt fra om noe mistenkelig. For å bøte på problemet er det viktig at de rapporteringspliktige gjør det de skal, sier Bjønness. Hun understreker at hun ikke har noen holdepunkter for at eiendomsmeglere synder mer i forhold til rapporteringsplikten enn andre yrkesgrupper. – Det andre og kanskje viktigste er at politiet må gjøre jobben sin. Det er klart det ikke er så veldig motiverende å melde fra når resultatene til politiet er såpass svake. Det viser seg at nesten 70 prosent av sakene henlegges, ofte på grunn av kapasitet, sier Bjønness. – Underrapportering fra meglerbransjen I 2024 evaluerte Oslo Economics og KPMG politiets bruk av finansiell etterretning på oppdrag for Politidirektoratet. En av konklusjonene var at det brukes betydelige ressurser på å avdekke og rapportere mistenkelige transaksjoner generelt, men at det er krevende for Økokrims avdeling å håndtere volumet. Økokrim er kjent med og jobber med dette, ifølge Ringen. Han sier det er iverksatt tre tiltak de mener vil gi gode resultater: Nytt rapporteringsskjema gir Økokrim bedre muligheter til å utnytte den mottatte informasjonen. Ny analyseplattform for ytterligere å utnytte potensialet i informasjonen bedre. Rundt 40 nye medarbeidere i seks politiregioner som har et særskilt ansvar for å sikre utbytte fra kriminalitet og inndra penger. Når det gjelder Bjønness’ forskningsfunn påpeker Ringen at undersøkelsen bygger på tallmateriale fra perioden 2015 til 2022. – Økokrim har over tid ment at det har vært underrapportering fra meglerbransjen etter hvitvaskingsloven, sier avdelingsdirektøren. Han sier det også på dette området er gjennomført flere tiltak, blant annet i form av en veileder som ble gitt ut i 2022 og deltakelse på en rekke dialogmøter og foredrag med bransjen. – Derfor er det også gledelig at antall rapporter har økt. Det er likevel fortsatt grunn til å tro at det kan være et ytterligere forbedringspotensiale i bransjen, sier Ringen. Etterlyser tilgang Carl O. Geving er administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. – Med bedre rammebetingelser kan arbeidet bli både mer treffsikkert og mer kostnadseffektivt – og bidra til å avdekke mer av kriminaliteten knyttet til eiendomstransaksjoner, sier han. NEF er positive til at det nå innføres et nytt rapporteringsskjema og Geving sier de har god dialog med Økokrim. Carl O. Geving Administrerende direktør I Norges Eiendomsmeglerforbund – Skal vi lykkes enda bedre, er vi imidlertid avhengige av riktige verktøy. Vi har over tid etterlyst tilgang til sentrale opplysninger som folkeregisterdata, mulighet for mer effektivt søk i selskaps- og aksjeeierinformasjon og større adgang til informasjonsdeling med tredjepart og harmonisering av hvem som anses å være reelle rettighetshavere. Geving understreker at han ikke kjenner Bjønness’ forskning i detalj, men at funnene underbygger at arbeidet mot hvitvasking må styrkes videre. Han legger til at flere rapporter fra bransjen reflekterer et mer systematisk arbeid med dette over tid. – Eiendomsmeglere er bevisste på risikoen og tar rollen som rapporteringspliktige på alvor. Samtidig er vi tydelige på at vi ikke er i mål. Det er potensial for å avdekke mer, og det jobber bransjen kontinuerlig med.