Statsministeren mener regjeringens politikk ikke påvirker renten – og vil helst ikke uttale seg om mulige kutt i formuesskatten før han har sett skattekommisjonens innstilling. Statsminister Jonas Gahr Støre oppsummerte siste halvår fredag. Foto: Javad Parsa / NTB Støre avviser at regjeringens politikk påvirker renten, og vil ikke si om han støtter kutt i formuesskatten før skattekommisjonens rapport er klar.Han mener økte energipriser og lønnsvekst er hovedårsaker til renteøkning, ikke statsbudsjettet.Statsministeren er ikke bekymret for høy lønnsvekst, og sier lønnsoppgjørene styres av partene i arbeidslivet. I valgkampen lovet Arbeiderpartiet «rentekutt til alle» fremfor «skattekutt for de få», som et stikk til Frps politikk som blant annet innebar fjerning av formuesskatten. Snart ett år senere er renten hevet én gang, og Norges Bank varsler at det kan bli ytterligere to hevinger i 2026. Samtidig er det lekket opplysninger om at skattekommisjonen, som ble nedsatt av finansminister Jens Stoltenberg, kommer til å foreslå kutt i formuesskatten. Hvor vellykket var valgkampløftet, egentlig? Statsminister Jonas Gahr Støre vil først understreke at han er uenig i premisset i spørsmålet: – La meg minne om at da statsbudsjettet for i år ble vedtatt, varslet Norges Bank to rentekutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre etter sin halvårlige oppsummering i statsministerboligen. Les ogsåOxford-professor: – Ja, vi får en ny finanskrise – Rart å trekke en slutning Støre påpeker også at regjeringen ikke har gitt noe løfte om innretning av skattesystemet. – Vi har en skattekommisjon som på helt vanlig vis går gjennom hele skattesystemet. Om det blir justeringer, kutt på det ene eller andre området, der må vi se hva kommisjonen foreslår. Så skal vi ta stilling til hva vi går inn for når vi har lest det. Målet med kommisjonen fra finansministerens side er å komme frem til et bredt skatteforlik på tvers av blokkene i politikken. Frp ville ikke være med, mens Høyre har vært tydelige på at de ønsker kutt i formuesskatten. – Det ligger vel an til at det skal kuttes i formuesskatten? – Men dette er en skattekommisjon. Tidligere har vi hatt slike skatteforlik hvor man er enige om struktur, men uenige om sats. Det er en måte man kan vise ulik tilnærming blant partiene. Foto: Javad Parsa / NTB Statsministeren vil ikke si noe om hvordan Arbeiderpartiet vil stille seg til et eventuelt forslag om kutt i formuesskatt. – Her er det flere sider ved de ulike skattene: Bunnfradrag, unntak, hvordan de skal innrettes under ulike forhold ... Det er jo det vi har kommisjonen for. Da vil det være rart å trekke en slutning om hva Arbeiderpartiet mener om det inntil vi har sett forslaget. Ikke bekymret for lønnsvekst Frp har tidligere kritisert Arbeiderpartiet for å øke offentlige utgifter betraktelig i sin regjeringstid, og mener dette bidrar til økt rente. Støre avviser kritikken, og peker på at Norges Bank viser til ytre faktorer som økte energipriser som følge av situasjonen i Midtøsten er en viktig grunn til økt prisvekst, og dermed behov for høyere rente. I Pengepolitisk rapport fra mars i år skrev Norges Bank at regjeringen har ført en ekspansiv finanspolitikk. Det ble riktignok ikke nevnt noe om dette i siste pengepolitiske rapport, men sentralbanksjef Ida Wolden Backe sa på pressekonferansen at endringer i antagelser om finanspolitikken ikke hadde hatt betydning for den nye rentebanen. Norges Bank har også pekt på sterk lønnsvekst som årsak til prisveksten – og at den legger press på styringsrenten. I år endte frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på 4,4 prosent. – Hvorfor har dere ikke bedre kontroll på fagbevegelsen? – Partene i Norge har ansvaret for å forhandle lønn. – Dere står jo LO nært, kunne dere ikke gått inn og sagt at nå må dere roe dere litt, så vi får bukt med inflasjonen? – Nei, fordi det er et grunnfast prinsipp at de partene som representerer de som arbeider der ute i økonomien, de forhandler lønnsoppgjørene etter frontfagsmodellen. Det har vi stor respekt for, sier Støre. Han er ikke bekymret for den høye lønnsveksten. – Det er et resultat partene er enige om, og det er jo på bakgrunn av hva som er produsert av overskudd i økonomien som jeg mener er rimelig fordelt mellom kapital og arbeid.