Skattekommisjonen kan bli en fisk, en ost eller ingenting. Torbjørn Røe Isaksen Politisk redaktør AVSTAND. Finansminister Jens Stoltenberg og Sylvi Listhaug (Frp) i Stortinget før en spørretime. Foto: Cornelius Poppe / NTB Dette er en kommentarKommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Neste uke legger den regjeringsoppnevnte Skattekommisjonen frem sitt forslag. Leder Eigil Knutsen (Ap) trenger neppe å legge inn pauser for applaus i manuset sitt. De vil få kjeft. Frp, som ikke sitter i kommisjonen, vil si at lettelsene er for små. Rødt, som trakk seg fra kommisjonen, vil si at lettelsene til de rike er for store. De fleste andre partier vil også være kritiske. Men etter at alle har brust med fjærene, hva skjer da? Kommisjonen består hovedsakelig av partimedlemmer. Hvis anbefalingene deres spriker i alle retninger, vil rapporten være en fisk. Etter 3–4 dager begynner rapporten å lukte. Etter en uke er den råtten og havner i søpla. Det vil si i en av Finansdepartementets dype, dype skuffer. Hvis kommisjonen spriker, vil vi kjenne eimen allerede fra fremleggelsen 24. juni. Hva er skattekommisjonen?Kommisjonen er oppnevnt av regjeringen. Den består primært av mennesker med tette bånd til de politiske partiene. I tillegg er det to eksperter. Blant medlemmene er leder Eigil Knutsen, tidligere finanspolitiker for Ap. Medlem Jon Gunnar Pedersen, som har vært statssekretær i Finansdepartementet og blitt kalt «Høyres kalkulator». Camilla Bakken Øvald med fra SV og Lars Erik Bartnes som var Trygve Slagsvold Vedums høyre hånd i Finansdepartementet. Frp takket nei til å delta i kommisjonen. Rødts representant trakk seg denne uken. SISYFOS. Leder av Skattekommisjonen Eigil Knutsen på vei ut av Finansdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold Men jeg tror de klarer å samle seg om et kompromiss. Det sentrale spørsmålet blir formuesskatten. Jeg har liten tro på at kommisjonen vil videreføre det utskjelte begrepet arbeidende kapital, det vil si den delen av formuen som er knyttet til f.eks. aksjer i motsetning til f.eks. privatbolig. Det naturlige er å se på alle verdsettelsesrabattene i formuesskatten – de som gjør at du ikke skattlegges for den reelle markedsverdien av f.eks. primærbolig eller aksjeformue. Hvis disse rabattene senkes eller fjernes, gir der det rom for å sette satsene ned. Hvis man i tillegg smører med litt oljepenger og driver litt skatteveksling, kan det virkelig monne. Som flere medier har omtalt, vil kommisjonen trolig ikke anbefale en konkret sats for formuesskatten, men snarere peke på et intervall. Et slikt utgangspunkt kan være en ost. Den er hard nå, men etter noen måneder vil den være moden og klar. Det er i hvert fall Arbeiderpartiets håp. RÅTTEN FISK? Jens Stoltenberg inspiserte en fisk i Oslo i 2011. Hvis han er uheldig, vil skattekommisjonens forslag holde omtrent like lenge som en fersk laks i romtemperatur. Foto: Berit Roald / NTB Men selv om kommisjonen blir enig og regjeringen følger opp med en stortingsmelding, kan det ende uten et bredt forlik. Ikke fisk, ikke ost, men ingenting. Det skyldes politikk, ikke økonomi. For bare få år siden ville det vært en våt drøm for mange i næringslivet om Ap inngikk et kompromiss med de borgerlige som både senket formuesskatten og sikret forutsigbarhet. Men det politiske landskapet er endret. Hva bør skje med formuesskatten?aLag et kompromiss som senker skatten og skaper forutsigbarhetbNull kompromiss – fjern den heltcDen bør økes, særlig for de rikeste Mange som før var kritiske til formuesskatten, mener nå at den eneste løsningen er å fjerne den. Frp har historisk sett prioritert lavere skatter og avgifter for folk flest over formuesskatten, men nå vil de ha den vekk. Det samme vedtok Høyres landsmøte i vår. På målingene er Frp sterke, mens Høyre er svake. Det gjør et kompromiss vanskeligere. I Høyre er mange mer opptatt av å vinne tilbake velgere enn av å smykke seg med ansvarlighet. Hvis de skal søke sammen med Ap, vil de selge seg dyrt. Statens inntekter fra formuesskatten er i dag rundt 35 milliarder kroner. Prisen kan bli for høy for Ap – selv om partiet tydelig har signalisert at de kan senke skattenivået, inkludert formuesskatten. Ethvert forlik må dessuten følges opp i de årlige statsbudsjettene. Så det Ap sier ja til av «skattelette til de rike», må også SV og Rødt stemme for. 2029. Høyre-leder Ine Marie Eriksen Søreide og Frp-leder Sylvi Listhaug fra et besøk med Stortingets utenrikskomité i USA. Foto: Thomas Nilsson / VG / NTB I horisonten lurer også stortingsvalget i 2029. Hvorfor kompromisse nå hvis borgerlig side bare kan vinne valget og fjerne skatten etter 2029? spør mange. Det virker sikkert forlokkende. Men Frp og Høyre får ikke begge deler. De kan ikke både fjerne formuesskatten helt og samtidig sikre forutsigbarhet. Ingen flytter hjem fra Sveits hvis formuesskatten kan gjeninnføres etter fire år. Ap vet at prisen for å beholde en viss formuesskatt, er at den må ned. For de borgerlige er prisen for forutsigbarhet at formuesskatten ikke fjernes. Et slikt kompromiss vil ingen være helt fornøyd med. Det vil lukte litt. Men som med ost, kan det faktisk være et kvalitetstegn. Undertegnede var statsråd fra 2013–21 (H). Jeg gikk ut av parti og politikk da jeg startet i E24.