Signe Veierud BuschStyreleder, Bedre abortomsorg. Professor i rettsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTBSpørsmålet fortjener et helt konkret svar. Publisert: 17.06.2026 21:00Tenk deg at du blir uønsket gravid. Du ringer sykehuset i uke åtte. Du vet hva du vil. Beskjeden er enkel: Du må vente. Ukene går. Kroppen forandrer seg. Fosteret vokser. Det som kunne vært gjort raskt og diskré, blir en langvarig påkjenning preget av økende graviditetssymptomer, bekymring og praktiske problemer. For noen blir ventetiden avgjørende: På Dagsrevyen 9. juni fortalte en kvinne at hun måtte vente så lenge at hun til slutt valgte å beholde barnet. For henne var ventetiden selve hindringen mot å bruke en helsetjeneste hun har lovfestet rett til.Etisk riktig å fortsette?Formålet med å flytte grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker var å gi kvinner tid til å ta informerte beslutninger og dermed styrke kvinners selvbestemmelse. Hensikten var aldri at den utvidede fristen skulle gi rom for å utsette selve behandlingen. Tall fra Abortregisteret viser en økning i aborter utført mellom 12 og 16 uker. Dette er klare signaler om at tilbudet ikke treffer når behovet oppstår. Når en kvinne har bestemt seg for abort, er det avgjørende at hun får gjennomført behandlingen så snart som mulig. Abort er en enkel og lite ressurskrevende medisinsk prosedyre, men konsekvensene av å utsette den kan være store.Et svangerskap er en pågående biologisk prosess, hvor fosteret utvikler seg og vokser fra uke til uke. Uten å tilskrive embryoet eller fosteret selvstendige rettigheter i livmoren er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er etisk riktig å la svangerskapet fortsette å utvikle seg etter at avgjørelsen om abort er tatt.Ikke bagatellmessigRent medisinsk er det klare fordeler ved å avslutte svangerskapet så tidlig som mulig: Risikoen er lavere, prosedyrene er mindre smertefulle, og kvinner beholdes oftere i hjemmemiljøet i stedet for å måtte legges inn på sykehus. Praktisk sett krever et senere inngrep mer tilpassing for eksempel med tanke på kvinnens jobb, barnepass og lignende. Etter ti uker krever abort innleggelse, og etter 12 uker forsvinner valget mellom kirurgisk og medikamentell metode. Dette er ikke et bagatellmessig tap av valgfrihet. Det innebærer en reell innskrenking av kvinnens selvbestemmelse. Må sette tydelige fristerJuridisk og etisk er situasjonen klar. Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til medvirkning og forsvarlig behandling. Faglige retningslinjer presiserer at spørsmålet om abort er å regne som øyeblikkelig hjelp og derfor skal ha kort ventetid. Helsepersonelloven forplikter til omsorgsfull praksis. Likevel opplever mange kvinner lang ventetid, formentlig på grunn av organisatorisk svikt og ressursmangel. Dette er et ansvar som ligger hos helseforetakenes ledelse og på politisk nivå. Det holder ikke at tilbudet gis innenfor 18-ukersgrensen. Helseforetakene må sette tydelige frister og følge dem opp: Når en kvinne tar kontakt fordi hun vil avslutte et uønsket svangerskap, bør hun få bekreftet en time innen få dager. Om lokal kapasitet ikke finnes, må hun umiddelbart tilbys plass hos et annet sykehus i regionen. Når en kvinne tar kontakt fordi hun vil avslutte et uønsket svangerskap, bør hun få bekreftet en time innen få dagerVentetider må måles og offentliggjøres, og ledelsen må sørge for økt kapasitet gjennom konkrete grep, for eksempel gjennom å tilby abortkonsultasjoner på kveldstid og i helger der det trengs. Politikerne må åpne for trygg behandling i primærhelsetjenesten der faglig forsvarlighet tillater det. Kvinner skal ikke måtte bruke krefter på å jage systemet. Hun skal kunne være trygg på at valget hennes kan gjennomføres før det blir mer medisinsk, psykisk eller praktisk krevende.Alvorlig krenkelseSpørsmålet «Hvor lenge er det forsvarlig å la kvinner vente?» fortjener et helt konkret svar. Når beslutningen om abort er tatt, er det uakseptabelt at ventetid gjør valget mer krevende, mer risikabelt eller mindre reelt. Abort skal behandles som øyeblikkelig hjelp: raskt, trygt og med respekt for kvinnens valgVentetiden innebærer i praksis en alvorlig krenkelse av kvinners rett til å bestemme over og medvirke i avgjørelser knyttet til eget liv og helse.Abort skal behandles som øyeblikkelig hjelp: raskt, trygt og med respekt for kvinnens valg. Ledelsen i helseforetakene og politikerne har ansvaret for å sørge for det, og vi aksepterer ikke å vente.