Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er full av lovord om norsk økonomi, men anbefaler likevel reformer på flere områder. Foto: Gorm Kallestad / NTBNTB-Nils Inge KruhaugPublisert: 17.06.2026 11:14 | Oppdatert: 17.06.2026 11:25KortversjonenOECD roser norsk økonomi, men anbefaler reformer. Høy offentlige pengebruk og fallende skolerangering bekymrer. Økonomisk vekst forventes å være 1,7 % i år. Vekst i skatter på fast eiendom foreslås. Norge har høye offentlige utgifter og begrenset bedriftsvekst. Utdanningsreform foreslås for å styrke lærerkvalitet. Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.Onsdag mottok finansminister Jens Stoltenberg (Ap) OECDs toårige gjennomgang av norsk økonomi fra organisasjonens direktør for landstudier, Luiz de Mello.Gjennomgangen tegner et svært hyggelig bilde både av økonomien og pengepolitikken, men uttrykker samtidig bekymring over høy offentlig pengebruk, statlige subsidier og støtteordninger, skattenivået, husholdningenes økende gjeld og fallende resultater i grunnskolen.Fortsatt vekstOECD anslår at veksten i brutto nasjonalproduktet brutto nasjonalproduktet Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på et lands samlede verdiskaping, definert som den totale verdien av alle varer og tjenester produsert i løpet av et år, fratrukket varene og tjenestene som gikk med til produksjonen.for Fastlands-Norge i år vil ende på 1,7 prosent, mens den neste år vil bli på 1,5 prosent. De spår at inflasjoneninflasjonenVeksten i priser vil falle mot slutten av inneværende år, men at den trolig vil holde seg over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.– Norge er fortsatt blant verdens mest velstående og likestilte økonomier, bygget på solid økonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Men svakere produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter belaster økonomien og truer den langsiktige finanspolitiske bærekraften, mener OECD.Dagens pengepolitiske rammeverk fungerer godt og bør i hovedsak forbli uendret, mens skattepolitikken bør endres, understreker organisasjonen.– Formuesskatten bør reduseres til fordel for sterkere beskatning av fast eiendom og arv. Den svært lave beskatningen av bolig trenger også reform, heter det i rapporten. Foto: Heiko Junge / NTBHøyest i OECDDe offentlige utgiftene som andel av fastlands-BNP har steget nesten sammenhengende de siste to tiårene og er nå den høyeste i OECD.Ordningen for sykepenger og uføretrygd er den mest sjenerøse blant de 38 OECD-landene:Det samme er landbrukssubsidiene som ifølge rapporten skader både markeder og miljøet. Norgespris-ordningen på strøm svekker samtidig insentivene til å spare strøm, slår rapporten fast.Mer enn en firedel av offentlige utgifter dekkes i dag fra oljefondets avkastning, mot 3 prosent i 2001.– Et varig fall i fondets verdi kan skape betydelige problemer for finanspolitikken, advarer OECD. Foto: Emilie Holtet / NTBSkolereformRapporten uttrykker bekymring over fallende resultater i grunnskolen det siste tiåret og viser til at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet, til tross for at det brukes mye penger på utdanning.– Likevel er kompetansen blant voksne fortsatt blant de høyeste i OECD, konstateres det, samtidig som det etterlyses en omfattende utdanningsreform for å forbedre lærerkvaliteten, forenkle læreplanen og styrke kvalitetskontrollen, heter det.Barnehager bør også få mer ambisiøse standarder, mener OECD. Foto: Terje Pedersen / NTB– Færre nyetableringerOECD er også bekymret over det rapporten omtaler som begrenset bedriftsvekst og færre nyetableringer.Eksisterende regelverk bør gjennomgås, blant annet for å redusere økende rapporteringskrav, og fjerne etableringshindringer for å oppmuntre til entreprenørskap, lyder anbefalingen.Norge er relativt lite utsatt for risiko knyttet til globale verdikjeder, mener OECD, som viser til at landet er godt forsynt både med olje, gass og elektrisitet.– Risikoen på importsiden er godt spredt, og andelen sårbare kombinasjoner av land og produkter – som sjeldne jordarter og halvledere – er blant de laveste i OECD, heter det.Begrepet «selvforsyning» bør imidlertid erstattes med «forsyningssikkerhet», anbefaler rapporten.