Urovekkende mange elever har ikke lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år med grunnskole, viser Riksrevisjonens undersøkelser. Foto: Gorm Kallestad / NTBHerman Osnes OpdalJournalistNTBPublisert: 16.06.2026 13:03 | Oppdatert: 16.06.2026 13:21KortversjonenMange elever har dårlige ferdigheter i lesing, skriving og regning etter 10 års skolegang.Riksrevisjonen kritiserer myndighetene for ineffektive tiltak og økende forskjeller i skriveferdigheter.Kunnskapsdepartementet har ikke utnyttet forskningen godt nok for å styrke grunnleggende ferdigheter.Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.– Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er viktig for å gjøre elevene i stand til å mestre livet og å delta i arbeid og samfunn, skriver riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.Han fortsetter:– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode, grunnleggende ferdigheter.Karl Eirik Schjøtt-PedersenRiksrevisor Ifølge Riksrevisjonens undersøkelser har nesten hver tredje elev – 31 prosent av elevene i matematikk og 27 prosent i lesing – ferdigheter på det laveste mestringsnivået i 2022. Det er en økning på 12 til 14 prosentpoeng fra 2015.Et flertall av rektorer og skoleledere rapporterer også om at:Skriveferdighetene heller ikke er blitt bedre.Og at forskjellene i skriveferdigheter mellom elevene har økt. Foto: Fra Rikrevisjonens rapportRetter skyts mot KunnskapsdepartementetRiksrevisjonen er kritisk til hvordan myndighetene har jobbet med de grunnleggende ferdighetene.– Selv om departementet har tilgang til omfattende forskning og evalueringer, viser revisjonens undersøkelser at det er uklart hvilken effekt de mange statlige tiltakene faktisk har hatt på elevenes læring, står det i revisjonens pressemelding.De mener også at Kunnskapsdepartementet i for liten grad har tatt initiativ til å bedre «kjente svakheter i lærernormer og nasjonale prøver».– Dette øker risikoen for at kommuner og skoler ikke har statlige rammer for opplæring som bidrar effektivt til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er kritikkverdig, mener Schjøtt-Pedersen.