Equinor dobler årets tilbakekjøp av aksjer, og vil øke utbyttene fremover. Equinor-sjef Anders Opedal. Foto: Terje Bendiksby / NTB Saken oppdateres. Tirsdag oppdaterer Equinor markedet om sine utsikter og holder presentasjoner i New York. Selskapet melder blant annet at det vil doble tilbakekjøpene av aksjer til 3 milliarder dollar i 2026. Tidligere i år varslet Equinor et tilbakekjøpsprogram for 2026 på totalt 1,5 milliarder dollar. Selskapet sier at det vil etablere et mer forutsigbart rammeverk for årlige tilbakekjøp av aksjer fra neste år av. – Vi har som mål å fortsette å øke kontantutbyttet per aksje med mer enn 5 prosent årlig, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en melding. Equinor-aksjen var ned 1,8 prosent for dagen før oppdateringen, men nedgangen dempes til 0,3 prosent i etterkant. Det var på forhånd ventet at Equinor ville si noe om utbytter og tilbakekjøp av aksjer, etter en periode med økte olje- og gasspriser. – Vi utelukker ikke et ekstraordinært utbytte og/eller økte tilbakekjøp av aksjer, sa Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank1 Markets før Equinors oppdatering. Les ogsåJoker kan velte USA og Irans avtale – Etterspørselen fortsetter å øke og Equinor er unikt posisjonert til å levere pålitelig energi. Vi skal levere mer energi, høyere kontantstrøm og industriledende avkastning frem mot 2030, sier Opedal. Equinor-aksjen steg kraftig da Iran-krigen løftet olje- og gassprisene tidligere i år, og var oppe i nytt rekordnivå på 422 kroner i slutten av mars. Siden da har aksjen falt med om lag 100 kroner. Børsverdien av Equinor er på rundt 820 milliarder kroner, etter å ha vært oppe i godt over 1.000 milliarder på det meste. Oljeprisen var på det meste oppe i 119 dollar fatet etter Iran-krigen, men har dempet seg kraftig etter nyheter om en foreløpig avtale mellom USA og Iran. Tirsdag blir nordsjøoljen Brent handlet til rundt 81 dollar fatet. Les ogsåDette må du vite om Iran-avtalen Nedjusterte grønne mål i 2025 De siste årene har flere analytikere stilt spørsmål ved Equinors grønne satsinger, som havvind hvor det har vært utfordringer med kostnadsbasen og lønnsomheten. I tillegg har både Equinor og Ørsted (hvor Equinor eier 10 prosent) hatt problemer i USA, hvor myndighetene midlertidig stanset pågående prosjekter. I fjor nedjusterte Equinor flere av sine grønne mål. Selskapet skulle bygge ut mindre havvind enn tidligere lovet. Det droppet også målet om at halvparten av bruttoinvesteringene skulle gå til lavkarbonprosjekter innen 2030. Equinor har også nedjustert sine mål for kutt i utslipp per produserte enhet. Tidligere hadde selskapet planer om å gå ned 15-20 prosent innen 2030, men nå er målet 5-15 prosent. Selskapet har ikke noe kuttmål i antall tonn CO2. I stedet bruker Equinor et mål kalt «karbonintensitet». Dette handler om hvor mange gram CO2 som slippes ut per megajoule energi som produseres. Equinor trekker fra CO2 som de lagrer for andre, og klimakvoter de kjøper. Les ogsåStore sprik i IEAs oljeanslag Equinor stresstester jevnlig porteføljen sin mot omstillingsrisiko, altså risikoen for at verden omstiller raskt nok til å nå klimamålene, slik at oljeprisen faller. Selskapets energiomstillingsplan for 2025 antyder at nye prosjekter i IEAs mest klimavennlige scenario så vidt er lønnsomme i 2030, med en oljepris på 42 dollar fatet. Equinors samlede utslipp var i fjor på om lag 300 millioner tonn CO2-ekvivalenter, medregnet kundenes forbrenning av olje, gass og andre produkter. Equinors oljeprosjekter er lønnsomme i 2030 også etter IEAs mest klimaopimistiske scenario, ifølge fjorårets omstillingsplan. Foto: Equinors omstillingsplan 2025 Les ogsåEquinor om klimamål: – Svært lite sannsynlig Les også– Oljealderen er på vei mot slutten Les ogsåDerfor satser Equinor fortsatt fossilt