Prisveksten er fortsatt klart over inflasjonsmålet, og SSB venter derfor nok en renteheving i år. Det vil ta tid før inflasjonen kommer ned mot målet.1 av 2NTBPublisert: 15.06.2026 08:03 | Oppdatert: 15.06.2026 08:28Prisveksten her hjemme holdes oppe av økte kostnader både i Norge og utlandet. Årets lønnsoppgjør endte med en ramme på 4,4 prosent. Samtidig bidrar høyere energi- og råvarepriser til økt prisvekst hos våre handelspartnere, framholder SSB.– Prisveksten er fortsatt klart over inflasjonsmålet. Høy lønnsvekst og økte priser internasjonalt gjør at det tar tid før inflasjonen kommer ned mot 2 prosent, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.Ifølge SSBs prognoser vil inflasjonen avta fra 3,2 prosent i år til rundt 2 prosent i 2029. De venter også at lønnsveksten avtar fra 4,4 prosent i år og ned mot 3 prosent i 2029.– Den årlige reallønnsveksten blir dermed om lag 1 prosent i årene framover, skriver SSB.Forventer rentehevingDe venter at det blir én til renteheving i år, og at den ikke går ned før fra midten av 2027.– Den høye prisveksten gjør at vi venter en ny renteheving fra Norges Bank i år. Det kan skje allerede på torsdag, sier Thomas von Brasch.Ved utgangen av 2029 anslås styringsrenta til 3,5 prosent.Boliginvesteringene falt med rundt 25 prosent i 2023 og 2024, og det er forventet å holde seg på et fortsatt lavt nivå gjennom 2026. Prognosene viser at investeringene vil øke i 2027.– Krevende for boligkjøpere– Forholdene som har holdt boligbyggingen nede, er fortsatt til stede. Høyere renter og høye byggekostnader gjør situasjonen krevende både for boligkjøpere og utbyggere, sier Von Brasch.Prisveksten i boligbransjen er ventet å bli rundt fire prosent i 2026 og 2027.Arbeidsledigheten har økt til 4,7 prosent.Venter normal vekstVeksten i norsk økonomi har avtatt fra midten av 2025 og gjennom 1. kvartal i år, etter at den gikk tydelig opp i 2024.Ifølge prognosene til SSB vil fastlandsøkonomien utvikle seg nær normalt framover, med vekst på drøyt 1,5 prosent.– Vi venter at både privat og offentlig forbruk vil bidra klart til veksten framover. Husholdningenes forbruk løftes av fortsatt reallønnsvekst, mens handlingsrommet i finanspolitikken gir rom for høy offentlig etterspørsel, sier Thomas von Brasch.Hos Norges handelspartnere har inflasjonen økt. Det bidrar konflikten i Midtøsten til. Inflasjonsanslaget i euroområdet er oppjustert til 3,1 prosent i 2026, før den er ventet å avta.