ISTANBUL/OSLO: Foreløpig er svaret nei. Men noen små fremskritt gir grunn til håp. Foto: Jacquelyn Martin, AP/NTBGina Grieg RiisnæsKorrespondent i MidtøstenAfshin IsmaeliJournalist Vemund Sveen FinstadJournalistPublisert: 12.06.2026 10:06 | Oppdatert: 12.06.2026 11:42Torsdag kveld kom USAs president Donald Trump med en oppsiktsvekkende uttalelse: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag, sa han. Administrasjonen hans sa det samme i starten av mai. Og i starten av juni. Likevel er Hormuzstredet fremdeles blokkert. Natt til fredag skjøt amerikanske styrker ned iranske droner. Krigen er fremdeles i full sving, men det er også forhandlingene. Nå skal partene ha begynt å komme noe nærmere en slags enighet på de aller mest krevende punktene. Iran skal ha foreslått en intensjonsavtale som inkluderer flere tiltak for å få slutt på krigen, melder det iranske nyhetsbyrået Mehr. Likevel er det full forvirring om hva som egentlig skjer. Her finnes ingen fasitsvar, men dette gjør deg kanskje litt klokere:Hva sier Iran om intensjonsavtalen? Den innebærer blant annet: Amerikansk forpliktelse til å løfte sanksjoner mot Iran En forpliktelse til å trekke amerikanske styrker fra rundt IranLøfte den maritime blokaden som er iverksatt Gjenåpne HormuzstredetUSA skal også legge frem en plan for gjenoppbygging av Irans økonomiIfølge Mehr er intensjonsavtalen et utkast som krever autorisasjon fra relevante myndigheter. Hverken Iran eller USA har altså godkjent intensjonsavtalen. Natt til fredag norsk tid kom det en melding fra USAs president Donald Trump, hvor han hevdet at USA har avsluttet krigen med Iran og at en avtale mellom landene kan være klar over helgen.For Teheran fremstår dette som en seier der Trump har måttet trekke seg fra en rekke av sine opprinnelige krav. Ifølge Mehr er hverken Irans omstridte missilprogram eller landets støtte til regionale «motstandsgrupper» - som Hamas og Hizbollah - lenger en del av forhandlingsagendaen.Nyheten har ført til et kraftig fall i oljeprisene fredag.Men:Trump har sagt 39 ganger at en avtale er nær. Hvorfor skal vi tro på ham nå? Avtalen Trump snakket om torsdag kveld norsk tid, hadde noen lyspunkter. Ifølge den var partene noe nærmere å komme til enighet om Irans røde linjer:Avtalen la frem mekanismer for å frigi iranske frosne midler, noe som har vært svært viktig for regimet. Avtalen hadde også steg for å åpne Hormuzstredet i en 60 dager lang periode hvor våpenhvile skal innføres.I løpet av denne perioden skulle også forhandlinger starte om Irans atomprogram.Da USA og Iran tidligere har vært nær å inngå en avtale, har Trump satt foten ned for siste punkt. Iran sa de kunne gå med på en avtale hvor spørsmålet om atomprogrammet ble satt til et senere tidspunkt. Det sa Trump var uaktuelt. I avtalen som nå diskuteres, har de altså satt en konkret tidsramme for å diskutere atomprogrammet. Hvis de samtalene starter, vil det trolig bli svært krevende.Lover Iran å ikke lage atomvåpen? Ja, skrøt Trump torsdag kveld. Han har sagt at det aller viktigste med krigen er å sørge for at Iran aldri får et atomvåpen. Paradokset er at Iran har sagt helt fra start at de ikke ønsker å lage et atomvåpen, og at atomprogrammet deres har andre hensikter. I tillegg innebærer det foreslåtte rammeverket at Iran får beholde uran som er anriket til 60 prosent på egen jord. Dette er et betydelig avvik fra Trumps opprinnelige krav om at alt anriket uran skulle fjernes fra landet og destrueres, eller lagres i et tredjeland under internasjonal kontroll.Avtalen legger i stedet opp til en 60 dager lang forhandlingsperiode for å komme frem til en endelig atomavtale.Kommer USA og Iran til å godkjenne avtalen? Fredag formiddag la Iran altså frem sitt forslag til intensjonsavtale, med forebehold om at den fremdeles må godkjennes internt. USA har enn så lenge ikke svart på Irans forslag til intensjonsavtale. Men hvis Trump sier ja, kan de ha tatt en stort steg på vei. Likevel kan flere jokere komme inn fra sidelinjen som gjør at forhandlingene kollapser nok en gang. Israel og Libanon er et særlig stort spørsmålstegn. Iran krever i intensjonsavtalen at alle kamphandlinger stanser, inkludert i sør-Libanon hvor Hizbollah og Israel kriger. Det har Iran krevd tidligere, men oppblussing og eskalering i kampene der har sabotert tidligere forhandlinger.Nettopp disse punktene får nå hard kritikk fra uavhengige eksperter. Flere påpeker at det vil være svært vanskelig for Trump å forklare amerikanske velgere hvordan en slik avtale er noe bedre enn den atomavtalen Barack Obama i sin tid forhandlet frem. Krig siden 28. februarIsrael og USA angrep Iran 28. februar. Iran har slått tilbake med å sende droner og missiler mot Israel, amerikanske baser og USA-allerierte land i regionen. De har også blokkert skipstrafikk i det viktige Hormuzstredet. Stengingen av Hormuzstredet har fått store følger ettersom rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerte gjennom stredet før 28. februar. En midlertidig våpenhvile trådte i kraft mellom USA, Iran og Israel 8. april. USA innførte få dager senere en militær blokade av Irans havner da partene mislyktes i å komme til enighet i direkte forhandlinger i Islamabad.Begge land har truet med å angripe skip som forsøker å ta seg gjennom stredet den ene eller andre veien uten deres tillatelse.