Den største risikoen for uavhengige tilsyn er ikke nødvendigvis korrupsjon. Den kan ligge i lovlige møter, faglige nettverk og uformelle signaler som aldri blir synlige.
Norge er et høytillitssamfunn. Det er en styrke. Men høy tillit kan også gjøre oss mindre oppmerksomme på påvirkning som ikke ligner klassisk korrupsjon.
Statlige tilsyn avgjør hvem som kontrolleres, hvordan regler tolkes, når det gis veiledning eller gebyrer og hvem som får tilgang til lisenser, tillatelser eller markeder. Slike beslutninger tas i etater som Nkom, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. De kan virke tekniske, men konsekvensene kan være store – både økonomisk og samfunnsmessig.
Problemet er ikke at næringslivet blir hørt. Dialog er nødvendig for gode tilsynsbeslutninger.
Risikoen ligger i asymmetrien. Store, profesjonelle aktører kan følge prosesser tett, møte beslutningstagere, levere informasjon og kommunisere sine interesser effektivt. Forbrukere, arbeidstagere og små aktører har sjelden samme kapasitet.
