Konflikten mellom USA og Iran er inne i sin 14. uke, mens USAs president flere ganger har signalisert at den ville være over om noen uker.Professor Dag Henrik Tuastad sier han er overrasket over at Iran-konflikten «bare varer og varer».Trump har gjentatte ganger meldt at det forhandles og at freden er nært forestående, men Iran nekter fortsatt å gi fra seg anriket uran eller åpne Hormuzstredet fullt.Oljeprisen har svinget mye i kjølvannet av konflikten, noe en analytiker knytter til de stadige kontrabeskjedene fra partene. Gjentatte ganger har USAs president Donald Trump signalisert at freden er like om hjørnet, etter mer enn tre måneders krig og konflikt med Iran. Gjentatte ganger har han også truet med nye angrep hvis ikke Iran snarest åpner for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet og gir fra seg det anrikede uranet sitt. – Jeg og mange andre observatører er overrasket over at dette bare varer og varer, sier professor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo. Dag Henrik Tuastad Professor ved Universitetet i Oslo. Han er overrasket over at det ikke har blitt noe av forslaget som skal foreligge: en 60 dagers våpenhvile mens partene fortsetter forhandlingene om blant annet Irans atomprogram og trafikken gjennom Hormuzstredet. – Det er paradoksalt å gå til valg på at USA ikke skal føre nytteløse kriger i utlandet og havne i nye hengemyrer, og så likevel ende akkurat der, sier Tuastad. Les ogsåSmertegrense rykker nærmere: – Har brukt opp bufferne Skulle vare 4–5 uker Krigen begynner den 28. februar i år. Da går USA og Israel til angrep på Iran. Blant dem som blir drept er landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Den 1. mars får Trump spørsmål fra New York Times om hvor lenge han tenker at krigen vil vare. Fire til fem uker, svarer Trump. 14 uker senere er konflikten fortsatt ikke over, selv om det fortsatt er våpenhvile. USAs mål med krigen er blant annet å sikre at Iran aldri får atomvåpen og ødelegge landets missiler, opplyser Det hvite hus kort tid etter angrepene. Tre måneder senere nekter Iran fortsatt å gi fra seg anriket uran. – Min forståelse er at Trump gikk inn i krigen på feil premisser, sier Tuastad. – Hvis man får et dårligere utfall enn det man hadde på forhånd, så er det vanskelig å selge det som en seier. Han er avhengig av ett eller annet resultat, for eksempel en form for garanti mot at Iran får fortsette med sitt atomprogram. Frem og tilbake Den 2. mars sier Iran at de ikke vil la en eneste dråpe olje forlate Hormuzstredet. Den 6. mars sier Trump at det ikke blir noen avtale med Iran uten ubetinget overgivelse. Den 9. mars topper oljeprisen seg på over 119 dollar fatet. «Insane», sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB, som tror USA og Israel kan ha undervurdert Irans motstandsdyktighet. Dagen etter (10. mars) er oljeprisen nede i godt under 90 dollar fatet etter et utspill fra Trump. – Jeg tror krigen er så godt som fullført, sier presidenten. Den 14. mars ber Trump andre land om å sende krigsskip til Hormuzstredet, som Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea og Storbritannia. Stredet vil snart være åpent og fritt, skriver presidenten på Truth Social. – I mellomtiden vil USA bombe Irans kystlinje til helvete, skriver han. Stiller ultimatum Den 22. mars stiller Trump et ultimatum: Hvis Iran ikke åpner Hormuzstredet innen 48 timer, vil USA utslette kraftverkene deres. To dager senere melder Trump om «gode og produktive samtaler» med Iran, og dropper bombingen. Men Iran avviser at det pågår forhandlinger. Den 1. april sier Trump at krigen kan være over «innen to uker, kanskje tre». Oljeprisen demper seg kraftig, og kryper igjen under 100 dollar fatet. – En hel sivilisasjon vil dø Den 7. april kommer et av de mest dramatiske utspillene under krigen. Da truer Trump med at «en hel sivilisasjon vil dø i kveld». Kort tid før fristen går ut melder Trump om en to ukers våpenhvile, «forutsatt at Den islamske republikken Iran går med på en fullstendig, umiddelbar og sikker åpning av Hormuzstredet». Trafikken gjennom stredet forblir imidlertid sterkt begrenset. Den 12. april varsler Trump en blokade av Hormuzstredet for å stanse iranske skip. Den 17. april faller oljeprisen kortvarig til 86 dollar fatet etter nyheter om at Hormuzstredet skal åpnes. Når partene igjen viser seg å være uenige, stiger oljeprisen igjen. – Det er to skritt frem og ett tilbake, sier Ole Hvalbye i SEB på dette tidspunktet. Også disse utspillene påvirket oljeprisen: 4. mai melder Trump om at USA vil eskortere skip gjennom Hormuz.20. mai melder Trump at forhandlingene med Iran er inne i de siste stadiene.25. mai antyder Trump at en avtale nærmer seg, mens Iran avviser at de er klare til å signere. – Veldig spesielt Iran-konflikten har vært preget av stadige kontrabeskjeder, ifølge Nordeas bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt. – Det har skjedd nesten helt fra starten, sier hun. – Noe av det som har vært veldig spesielt med denne krisen, bortsett fra at den er veldig omfattende, er at prisene har vært veldig varierende. Det skyldes blant annet stadige meldinger fra Trump og fra Iran om hva de vil gjøre eller ikke gjøre, sier hun. Thina Saltvedt Bærekraftsanalytiker i Nordea Markets. Les ogsåEnorme sprik i oljeprisen Groundhog Day, ulv, ulv og TACO Situasjonen rundt Iran-krigen har blitt sammenlignet med Groundhog Day, en film fra 1993 hvor Bill Murray spiller en mann som opplever samme dag om og om igjen. – Er det slik det føles? – Det er nok litt av den følelsen, sier Saltvedt. – Men den filmen ender jo godt, så vi får håpe det er tilfelle her også, selv om jeg er litt skeptisk. Men alle disse utspillene kan jo føre til at man mister litt tillit. De gjentatte utspillene fra USAs president Donald Trump om at en fredsavtale er like om hjørnet har blitt sammenlignet med Æsop-fabelen «Gutten som ropte ulv». Mens landsbyen etter hvert sluttet å tro på gutten, ser markedet fortsatt ut til å tro på Trump. – Man tør ikke helt å slutte å tro på ham. Han er verdens mektigste leder, sier Saltvedt. – Han har snudd før, for eksempel med tariffene. Noen ganger mener han det han sier, noen ganger ikke. Så er spørsmålet om man tør å vedde mot ham og kanskje være feilplassert i markedet. Fortsatt like usikkert Den 1. juni melder Iran at de ikke lenger vil utveksle meldinger med USA på grunn av Israels angrep på Libanon. Det er fortsatt uklart hvordan det vil gå med konflikten, Hormuzstredet og verdensøkonomien. Tross advarsler om tidenes energikrise ligger oljeprisen på 97 dollar fatet, sammenlignet med 73 dollar fatet før krigen. Det er godt under nivåene i tidligere kriser. Og sentrale globale børser har steget videre. Den brede S & P 500-indeksen i USA har stengt på stadig nye rekordnivåer de siste dagene. Les ogsåTre eksperter om Hormuz: Her kan smertegrensen være TACO eller NACHO? De siste årene har akronymet TACO (Trump Always Chickens Out) vært brukt for å illustrere at Trump kan være rask til å snu. I det siste har mer skeptiske investorer kunnet ty til akronymet NACHO, som står for «Not A Chance Hormuz Opens». – Tror markedene virkelig på fred, eller er det bare at de ikke tør å vedde mot Trump? – Det er nok litt begge deler, sier Saltvedt. – Jeg tror i utgangspunktet at de fleste ser en ende på dette, det ser vi også på fremtidsprisene på olje som går kraftig ned litt frem i tid. Samtidig er det jo også risikabelt å vedde mot en leder som er så uforutsigbar, sier hun.