Randi SteneOperasjef, Den Norske Opera & Ballett Foto: Erik BergEn anmeldelse av en forestilling er én ting; en evaluering av to års kunstnerisk utdanning er noe annet.Publisert: 05.06.2026 15:15 | Oppdatert: 05.06.2026 15:38Aksel Dalmo Tollåli avslutter sin anmeldelse av The Rape of Lucretia i Aftenposten 1. juni med et spørsmål som fortjener et svar: Kan man ikke forvente mer etter to års videreutdanning av unge sangere ved Den Norske Opera & Ballett?Det hører ikke til min praksis å kommentere anmeldelser. Kritikken er kunstens følgesvenn, og kritikeren skal få felle sine dommer. Men når en anmeldelse går fra å vurdere en enkelt oppsetning til å tvile på verdien av et helt utdanningsprogram – og på kvalitetene og ferdighetene til de unge sangerne som har gjennomgått dette – da velger jeg likevel å kommentere.De ble valgt ut blant 800 søkereEn anmeldelse av en forestilling er én ting; en evaluering av to års kunstnerisk utdanning er noe annet. Å blande disse to er ikke faglig holdbart uten å henvise til flere referanser for å underbygge en slik vurdering.Som operasjef har jeg fulgt disse fem sangerne tett gjennom vårt toårige talentprogram WOYS – The Wilhelmsen Opera Studio for Young Singers. De ble valgt ut blant 800 søkere. Både den sanglige og den sceniske utviklingen har vært betydelig hos dem alle. Det bekreftes ikke av meg alene, men av bransjen. Johannes Aas går nå inn i en treårig åremålsstilling ved Den Norske Opera & Ballett, og de øvrige sangerne har konkrete roller og engasjementer foran seg. Det er ikke tilfeldig – det er resultatet av målrettet arbeid over tid. Å vurdere dette krever flere kilder og et annet blikk enn en anmeldelse av en enkeltforestilling kan gi.