– Summene og planene er jo helt «crazy». Det sier astrofysiker, romekspert og forfatter Eirik Newth om det omfattende børsprospektet til SpaceX, som ble publisert onsdag forrige uke. SpaceX er Elon Musks romfartsselskap, grunnlagt i 2002. Det har de siste årene blitt verdens dominerende aktør innen oppskytninger av raketter og satellitter. Les ogsåHøydeskrekk? Sjekk dette før du får panikk Det private selskapet står bak de gjenbrukbare Falcon-rakettene, Starlink-nettverket og verdens kraftigste bærerakett Starship. Men når SpaceX snart skal på børs, er ambisjonene for fremtiden langt høyere. Eirik Newth Astrofysiker, romekspert og forfatter – Dette må være en av de mer spesielle noteringene noensinne. Det er AI, roboter, månelandingsfartøyer, raketter, energiproduksjon. Det er så mye på en gang, sier Newth, som understreker at han ikke har planer om å investere i SpaceX. Fikk du med deg denne? Bezos-rakett eksploderte i gigantisk ildkule Elon Musk etter oppskytningen av en Falcon 9-rakett i 2020. Foto: SAUL MARTINEZ / AFP Børsnoteringen ligger an til å bli tidenes største. SpaceX vil hente inn 75 milliarder dollar, med en verdivurdering på 2.000 milliarder dollar, skriver Bloomberg, som siterer kilder på dette. Aksjene til Musk, som er estimert å eie 43 prosent av selskapet, vil da bli verdt rundt 860 milliarder dollar, som tilsvarer drøyt 7.950 milliarder kroner. Les ogsåSpaceX-pris utenfor denne verden «Utvide bevissthetens lys til stjernene» «Vårt oppdrag er å bygge systemene og teknologiene som er nødvendige for å gjøre livet multiplanetært, forstå universets sanne natur, og utvide bevissthetens lys til stjernene», heter det i det 280 sider lange prospektet på 200.000 ord. Les ogsåSpaceX vil noteres på Nasdaq-børsen Totalt er de nåværende markedene selskapet strekker seg etter verdt 28,5 tusen milliarder dollar, ifølge selskapet: 26.500 milliarder dollar er i kunstig intelligens1.600 milliarder dollar fra Starlink 370 milliarder dollar i romfart SpaceX, mest kjent for raketter, mener at det største markedet deres er i kunstig intelligens. Foto: Steve Nesius / Reuters / NTB Dette er det største adresserbare markedet i menneskets historie, skriver SpaceX. Måneøkonomien De trekker frem verdensrommet som det «største økonomiske grenselandet i menneskehetens historie». Blant vekststrategiene i det ambisiøse prospektet nevner SpaceX at de ser muligheter for å: «etablere måneøkonomien»bygge energiproduksjon på månenutvikle produksjonskapasitet på månen og Marstransportere passasjerer og last til månen og Marsdrive asteroidgruvedriftetablere datasentre i bane rundt jorden NASA sendte i april et bemannet fartøy rundt månen for første gang siden 1972. De tok dette bildet. Foto: NASA / AFP / NTB Og det kan bli hinsides profitabelt, om man skal tro Musk og SpaceX. Selskapet skriver at det ser for seg «nye billiondollarmarkeder på månen, Mars og forbi». Mye av dette kommer i tillegg til det SpaceX skriver er det største markedet i menneskets historie. Datasentre i bane rundt jorden Store deler av dokumentet handler om det nåværende og fremtidige markedet for AI. I februar kjøpte SpaceX Musks KI-selskap xAI, som også eier meldingstjenesten X. SpaceX hevder at AI-utviklingen etterhvert vil bli begrenset av tilgang på strøm her nede på jorden. Selskapets løsning er å flytte mye av infrastrukturen som trener og kjører KI-modeller i bane rundt jorden. Musk var nylig med den amerikanske presidenten på besøk i Kina. Foto: Evan Vucci / Reuters / NTB De planlagte satellittene skal nemlig ikke være koblet til strømnettet på jorden, men være drevet av den «ultimate fusjonsenergikilden», Solen, skriver de. – Det er snakk om veldig mange satellitter, som sammen vil operere som datasentrene gjør her på jorden, kommenterer Eirik Newth. Datasentre er i korte trekk enorme bygninger, spekket full av datakraft, som trener og kjører KI-modeller. Maskinvaren i sentrene krever enormt med kraft både for å drives og kjøles ned. – En helt voldsom skala Målet til SpaceX er å sende ut AI-satellitter som kan høste en kapasitet på 100.000 megawatt fra solen hvert år. Det er dobbelt så mye som kapasiteten til alle datasentrene i USA var i desember, ifølge Financial Times, og mer enn dobbelt så mye som den totale kapasiteten til det norske strømnettet. Selv om SpaceX skriver at mange av de fremtidsrettede ambisjonene deres ikke er priset inn i det enorme markedet de presenterer, tror porteføljeforvalter Audund Wickstrand Iversen i fondet DNB Disruptive Muligheter at AI-satellittene er en del av det. – Jeg tror det er vanskelig å få et så stort tall uten at det er en del av markedet de har regnet seg frem til, sier Iversen. Det er mye energi i solen, understreker SpaceX. Foto: Vincent Kessler / Reuters / NTB For å nå AI-målet sitt, anslår SpaceX at det vil kreves tusenvis av oppskytninger hvert eneste år, og at de årlig må sende opp rundt én million tonn materiale i bane rundt jorden De skriver selv at planene om storskala infrastruktur i bane, inkludert KI-systemene, kan kreve opp mot én million satellitter. – Det er jo en helt voldsom skala. Disse satellittene må jo bygges, og sendes ut i rommet på en økonomisk bærekraftig måte. Alt henger jo på at de løser denne Starship-raketten, sier Newth. Starship er SpaceX’ neste generasjons rakett, og beskrives den som selve nøkkelen til selskapets vekstplaner av i prospektet. Forrige uke hadde de sin 12. prøveflyging av raketten. Den tolvte utskytningen av Starship-raketten. SpaceX trenger at den blir en suksess om romplanene deres skal lykkes. Foto: Eric Gay / AP / NTB Målet til selskapet er at Starship skal senke kostnadene knyttet til å nå jordbane med 99 prosent, sammenlignet med den historiske gjennomsnittskostnaden. – Målet deres er å utvikle en Boeing for verdensrommet. Du letter, du flyr, du lander, og tanker den. Et helt vanlig lastefly for verdensrommet. Men det finnes ikke nå, altså. Det er viktig å understreke, sier Newth. Målet til SpaceX er at Starship skal kunne levere nyttelast til jordbane fra andre halvår i 2026. – Hva gjør du i verdensrommet? Tidslinjen for AI-prosjektet er vanskelig til umulig å fastslå, ifølge prospektet, siden mye av teknologien som må til, ikke finnes eller er testet ennå. – Og skulle de klare det her, så vil brikkene disse satellittene bruke gå ut på dato, akkurat som på jorden. Her kan de kjøre inn med folk, åpne noen dører, bytte grafikkort og starte opp igjen. Hva gjør du i verdensrommet? spør Newth seg. Nvidiasjef Jensen Huang har tjent seg søkkrik på databrikker de siste årene. Foto: Ann Wang / Reuters / NTB Han mener det kan bli et gigantisk vedlikeholds- og søppelproblem. Spesielt om grafikk-kortene som brukes fortsetter å utvikles i et like rasende tempo som i dag. – Etter noen år vil disse datasentrene i verdensrommet være utdatert. Da må de ned igjen. Og da snakker vi om hundretusenvis av satellitter som skal brenne opp i atmosfæren. Man har allerede begynt å se på effekten det kan ha på ozonlaget, sier Newth. Men det er ikke bare datasentre i bane rundt jorden som skal sørge for at investorer i SpaceX får avkastning på investeringene sine. Musk har også planer om å industrialisere månen. Katapult og fabrikker på månen SpaceX jobber med å utvikle kapasiteten til å transportere «store mengder last og mannskap til månen» på en «gjentakelig og økonomisk bærekraftig måte». Som et steg i å utvikle «måneøkonomien» mener selskapet det trengs gruvedrift, energiproduksjon og fabrikker på månen. Produksjonskapasiteten skal blant annet bygge AI-satellitter, som skal bidra med enda mer datakraft til Musks AI-prosjekt. I april tok Reid Wiseman turen rundt månen med NASAs Artemis II. Foto: NASA / AFP / NTB Målet er at de virkelig tunge delene av satellittene skal lages av materialer som utvinnes på månen, mens de lettere delene, som grafikk-kort, skal «importeres» fra jorden, står det. Disse satellittene skal så sendes ut i rommet av en elektromagnetisk katapult, godt hjulpet av den lavere gravitasjonskraften på månen. Ifølge SpaceX kan «måneøkonomien» være med å skape et KI-system med en petawatt kapasitet. – Her er de langt unna, altså. Her henger det ikke bare på Starship, men en serie med andre teknologier faktisk faller på plass i riktig rekkefølge, sier han. Målet er at de tunge og energiintensive delene av satellittene skal lages på, og av materialer som utvinnes på månen, mens de lettere delene, som grafikk-kort, skal «importeres» fra jorden, står det. Disse satellittene skal så, etter planen, sendes ut i rommet av en elektromagnetisk katapult, godt hjulpet av den lavere gravitasjonskraften på månen. Ifølge SpaceX kan «måneøkonomien» være med å skape et KI-system med en petawatt kapasitet. – Her er de langt unna, altså. Her henger det ikke bare på Starship, men en serie med andre teknologier faktisk faller på plass i riktig rekkefølge, sier han. Han trekker frem drivstoffylling i rommet, livsstøttesystemer, romdrakter, månebiler, energiproduksjon, kommunikasjonssystemer og håndtering av månestøv som eksempler. Jeremy Hansen, Reid Wiseman, Christina Koch og Victor Glover om bord på Artemis II. Foto: HANDOUT / AFP / NTB – Det er ikke det at dette ikke kan løses. Spørsmålet er hvem som skal løse det, hvem som skal betale for det, og når de har tenkt å løse det, sier Newth. I prospektet blir industrialiseringen av månen presentert som et viktig steg for å etablere en koloni på Mars, noe som har vært et uttalt mål for Musk i årevis og en viktig del av hans bonusordning. – Man har ikke kommet noe nærmere teknologisk å kolonisere Mars alle de årene han har snakket om det. – Han trenger frisk kapital Prospektet viser at SpaceX allerede bruker enorme summer på AI og Starship. I 2025 hadde selskapet et netto underskudd på 4,9 milliarder dollar, samtidig som kapitalutgiftene var over 20 milliarder dollar. AI-segmentet sto alene for 12,7 milliarder dollar av disse. Newth mener det forklarer hvorfor børsnoteringen kommer nå. – Han trenger frisk kapital. SpaceX gikk med dundrende underskudd i fjor. Det ene er at de har betalt masse penger til xAI, og det andre er at Starship er dritdyrt, sier han. Samtidig understreker han at Musk også har vist at han kan levere resultater. – Starlink har helt klart blitt en fin business. Det er et veldig godt eksempel på at Musk kan når han vil, sier Newth.