Beklager, en feil oppstod. Prøv å spill av videoen senereFeilkode: 15000 Foto: Arkivfoto: Terje H.T. AndersenInvestorer ser på kostnaden ved hvert enkelt kraftverk. Samfunnet må også se på kostnaden for hele kraftsystemet.Publisert: 18.05.2026 18:00Nyhetsbrev:MorgenbriefDaglig | GratisFå en kjapp oversikt over de største nyhetene, rett i innboksen, hver morgen.Meld deg påVindkraft på land er billig på investornivå. Men amerikanske beregninger antyder at prisen skyter opp når det blir mye av den. Hva kan det bety for kjernekraften?For noen år siden var kjernekraft i Norge uaktuelt. Det avgjørende var at kjernekraft var dyrt sammenlignet med vannkraft og vindkraft på land. I dag ser de fleste på kjernekraft som både trygt og rent. Kjernekraftutvalgets rapport viser at kostnader fortsatt er det største motargumentet.Så hva innebærer det egentlig at et kraftverk er dyrt?La oss illustrere det slik: En gruppe av investorer vurderer å bygge et kraftverk. Det første de gjør, er å ta frem penn og serviett. Hvor mye vil det koste frem til spaden stikkes i jorden? Hva koster byggingen? Og hva vil driftskostnadene være, når turbinene først settes i gang?Denne samlede kostnadssiden holdes så opp mot inntektene. Et sentralt spørsmål er da: Hvordan blir strømprisen i området kraftverket selger til? Er den høy nok til at det vil lønne seg å ta alle investeringskostnadene og å drifte kraftverket i 20 år? Er svaret nei, så ender servietten med tallene i søppelbøtten.Kjernekraft er dyrereNår man bruker denne metoden, vil vindkraft på land ofte komme best ut. Kjernekraft er både to og tre ganger dyrere.I Norge kommer halvparten av det totale energiforbruket fortsatt fra fossile kilder. På grunn av klimaet skal dette kraftig ned. Noe må erstatte det.Om vi for et øyeblikk kun tenker på økonomi: Viser investoranalysen på servietten at vi bør tapetsere Norge med billig vindkraft?Den tysk-amerikanske økonomen Robert Idel har publisert flere artikler som antyder at det er grenser for hvor mye av én kraftform et system bør ha. Han begynner med den vanlige analysen fra investorståsted, men mener denne metoden ikke fullt ut tar opp i seg kostnadene ved ustabil kraft. Det blåser ikke hele tiden – så hva blir kostnaden for kraftsystemet som helhet når vind eller sol får spille en stor rolle?Texas og TysklandIdel tar utgangspunkt i Texas og Tyskland. Så regner han på hva som blir kostnaden om kraftsystemet skulle baseres på kun én energiform.Om vi forenkler, er tallene han får, omtrent slik: Kjernekraft går fra å koste 82 øre pr. kilowattime (kWh) på investornivå til å koste 105 øre i Texas og 122 øre i Tyskland, for systemet som helhet. Prishoppet er altså mye større for sol og vind enn for kjernekraftVindkraft hopper fra 40 øre til nesten 5 kroner i Tyskland og til nesten 3 kroner i Texas. Solkraft går fra 36 øre til drøyt 4 kroner i Texas og over 13 kroner i Tyskland. Prishoppet er altså mye større for sol og vind enn for kjernekraft.Må ha mer enn én kilde Å basere kraftsystemet på én kilde er helt uhensiktsmessig. Bare å gå fra 100 prosent til 95 prosent vindkraft gir halvering i pris i Idels beregninger.Man skal ikke legge for mye i arbeidet til én forsker. Men tall fra Bank of America og finanskjempen Lazard peker i samme retning.Hva betyr dette for Norge? Vi tror at blandingsøkonomi er klokt, her som ellers. Kjernekraftens stabilitet later dessuten til å gi noen økonomiske fordeler som ikke reflekteres i vanlige analyser. Sverige planlegger å blande og skal bygge mer kjernekraft.Kjernekraften har dessuten den fordelen at den tar liten plass. I Norge står naturvernet sterkt, og nye vindmøller er upopulære. Drivverdige vassdrag er allerede bygget ut eller vernet.Vi hadde derfor håpet at Kjernekraftutvalgets rapport i større grad skulle forsøke å si noe om totalkostnadene for kraftsystemet. Holder analysene fra Idel, Lazard og Bank of America vann, tyder det på at kjernekraft kan ha mer for seg økonomisk enn det ser ut til ved første øyekast.Rune Omdahl og Aleksander Dypvik Myklebust arbeider i Advokatfirmaet Arntzen Grette.