LO mener arbeidsgivere må endre praksis umiddelbart for å tilpasse seg dommene om overtid for deltidsansatte.Nestlederen mener at dette er norsk rett allerede nå og at man ikke trenger å vente på noe lovarbeid. Spekter svarer at de er uenig i premisset. De påpeker at det er arbeidstakersiden som har tatt saken til domstolene. – Dette er jo et paradigmeskifte, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker til E24. Hittil i år har to tingrettsdommer slått fast at deltidsansatte har rett på overtidsbetaling fra første time utover avtalt arbeidstid. Ifølge Jevnaker er det vanskelig å overdrive betydningen av saken. Les ogsåEie eller leie? Dette lønner seg – Dette er den største endringen for norsk arbeidsliv siden innføringen av åttetimersdagen, sier hun. – Dette er norsk rett Utgangspunktet for saken er to EU-dommer. De bygger på et lovverk som er tatt inn i norsk rett via EØS-avtalen. Dermed er det ikke noen tvil om at saken gjelder norske deltidsansatte allerede nå, ifølge Jevnaker. – Dette er norsk rett. Det må vi bare akseptere, sier hun. Det har foreløpig ikke arbeidsgiversiden gjort. Dermed har spørsmålet blitt tatt til domstolene – hvor først en Coop-ansatt og deretter en helsefagarbeider har fått medhold i hver sin tingrett. Begge sakene er anket, og er dermed ikke rettskraftige. Det er ventet at saken må helt til Høyesterett for en endelig avklaring. Samtidig har regjeringen langt på vei lagt til grunn at loven må endres. I første omgang skal en ekspertgruppe komme med et løsningsforslag innen 1. september i år. I mellomtiden har NHO og KS anbefalt bedrifter og kommuner ikke å gi ekstravakter til deltidsansatte. Jevnaker synes det blir feil om arbeidsgiverne bare skal sitte stille i båten de neste månedene. – De må ta inn over seg at dette allerede gjelder. Vi trenger ikke å vente på noe lovarbeid. Det er praksis hos arbeidsgiverne som må endres. Og det skulle ha skjedd i går, sier hun. Uenig i premisset Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har i stedet brukt «betydelig med ressurser» på å forsøke å overbevise myndighetene om at deltidsansatte ikke skal få overtidsbetalt fra første time. De frykter at det vil skade arbeidet med å bygge heltidskultur, samtidig som det vil koste samfunnet milliarder av kroner. I rettssaken med helsefagarbeideren ble det lagt frem en undersøkelse som Spekter har bestilt. Den viser at 26 prosent av heltidsansatte vil vurdere å gå ned i stilling dersom det blir bedre betalt for ekstraarbeid. Dommeren lot seg imidlertid ikke overbevise. Det gjør heller ikke Jevnaker. – Jeg synes Spekter er lite konstruktive i denne diskusjonen. De hadde vært på et bedre sted hvis de hadde forsøkt å finne løsninger sammen med oss i stedet for å stikke hodet i sanden. LO ønsker å løse saken i dialog mellom partene i arbeidslivet. – Slik vi har god tradisjon for å gjøre, sier Jevnaker. Foto: Trond Isaksen / LO Hun sier at de har forsøkt seg på dialog, men at det ikke har vært noen interesse fra den andre siden. – Døren står fortsatt åpen hos oss. Spekter svarer at de er uenige i LOs premiss om at dette er å anse som norsk rett. – På generelt grunnlag er det for øvrig alltid bra å finne løsninger i dialog mellom partene. Derfor er det overraskende at fagforeningene har valgt å føre en kamp i rettsvesenet samtidig som det pågår et arbeid om tematikken i en partssammensatt arbeidsgruppe, kommenterer organisasjons- og stabssjef Ingvild Dahl Dørnes. Ingvild Dahl Dørnes Organisasjons- og stabssjef i Spekter. – Vi deltar i denne arbeidsgruppen og vil fortsette å fremme våre synspunkter i dette arbeidet, sier hun. Kjempebekymret Det er to store spørsmål i denne saken. Det første dreier seg om hvorvidt praksis skal endres, slik at norske deltidsansatte får rett til overtidsbetaling fra første time. Det andre handler om etterbetaling. Både helsefagarbeideren og den Coop-ansatte fikk tilkjent om lag 200.000 kroner for utført merarbeid de siste tre årene, som er foreldelsesfristen. Dersom alle andre deltidsansatte også skal få etterbetalt for ekstravakter, vil det bli snakk om store pengesummer. Så store at økonomien til både kommuner og bedrifter vil knele, frykter NHO. – Mener LO at alle deltidsansatte, som har jobbet utover avtalt arbeidstid de siste tre årene, bør rette krav om tilbakebetaling? – Loven er som den er, foreldelsesfristen gjelder, og folk har individuelle rettigheter. Så tenker jeg at hvis arbeidsgivere er så bekymret, så bør de tilpasse seg den nye virkeligheten. Jeg synes det er veldig rart å sitte helt i ro og gjøre ingenting, og samtidig være så bekymret for kostnadene, sier Jevnaker. – Det er vel ikke så rart å være bekymret for kostnadene om alle skal få etterbetalt for tre år med ekstravakter? – Jeg er kjempebekymret for alle deltidsansatte som ikke får reelle stillingsstørrelser, som lever fra lønnsslipp til lønnsslipp og er usikre på om de får fylt opp kjøleskapet til helgen. Og jeg er bekymret for tjenestene som leveres til innbyggerne. Om de ansatte blir investert i fra arbeidsgiver, om de får kompetansepåfyllet og den tryggheten de trenger. Det er min bekymring. – Har jo egentlig fri E24 har skrevet flere saker den siste tiden om både arbeidsgivere og arbeidstakere som er skeptiske til endringen. Det dreier seg først og fremst om økte kostnader og frykten for å miste fleksibilitet i arbeidshverdagen. Jevnaker forteller at hun har fått se en rekke typeeksempler som arbeidsgivere hevder vil være helt uløselige. – Det er ikke ett eksempel jeg har sett som jeg har ment at ikke kan løses innenfor dagens lovverk, gjennom god organisering av arbeidstiden og økte stillingsstørrelser, sier hun. Jevnaker påpeker at arbeidsgivere og tillitsvalgte inngår tusenvis av avtaler om arbeidstid hvert år, og mener mye av det arbeidsgiverne er bekymret for, lar seg løse. Foto: Annika Byrde / NTB LO-nestlederen understreker at hun har forståelse for at enkelte ansatte kan bli nervøse ute på arbeidsplassen, ettersom dette er en ny situasjon. – Da er det vår jobb som arbeidstakerorganisasjon å betrygge dem og si at dette har vi løsninger for. – Hvis du er student og har en 10 prosent stilling i butikk, blir det da riktig å kalle eventuelle ekstravakter for overtid? – Man har jo egentlig fri. Jobber man utover stillingsstørrelsen sin, skal man ha overtidsbetalt. – Alt over 10 prosent? – Det er norsk rett. Men dette er sånt som kan løses med en annen type arbeidstidsordning, hvor man ansetter folk i reelle stillingsstørrelser for å dekke de arbeidskraftbehovene man har. Nærmere null enn ti milliarder Ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo utfører deltidsansatte mellom 30.000 og 37.000 årsverk med arbeid utover avtalt arbeidstid hvert år. Jevnaker legger ikke skjul på at det vil bli økte lønnsutgifter for bedrifter og kommuner, i alle fall en stund. – Det vil være en overgangsperiode med ekstra kostnader, det tror jeg ikke vi skal stikke under stol. Fafo har ganget opp antall timer for å finne en mulig totalsum for all ekstra overtidsbetaling. Estimatet lyder på rundt 10 milliarder kroner i året. Dette er et urealistisk scenario der ingen arbeidsgivere tilpasser seg, innvender Jevnaker. – Vi ønsker å finne løsningene som gjør at tallet kommer langt nærmere null enn ti milliarder, sier hun.