Regjeringen og landbruket er enige. Statens tilbud til bøndene økes med 460 millioner til 3,66 milliarder kroner. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) meldte om enighet i jordbruksoppgjøret på en pressekonferanse lørdag, sammen med leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Terje Pedersen / NTB Det melder Norges Bondelag, som sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med regjeringen om årets jordbruksavtale. Jordbruket krevde opprinnelig 4,2 milliarder kroner. – Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, en melding. – Avtalen er betydelig bedre enn tilbudet vi fikk, og den oppfyller målsettingen om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper i 2027. Han sier at inntekt på nivå med andre ikke bare kan være et ønske i en stortingsmelding. – Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming. – Det nytter Leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fornøyd med at bønder skal få inntekt på linje med andre grupper. – I 2021 startet vi et bondeopprør som krevde positiv endring i tallgrunnlaget for beregning av bondens inntekt, sier Solberg i en melding. – Å stå her i dag å se resultatene av denne kampen viser både at det nytter, men også at vi fortsatt har en god vei å gå for å oppnå nødvendig 50 prosent sjølforsyning, i tråd med Stortingets vedtak. Solberg er også glad for at gamle, bevaringsverdige storferaser skal bevares gjennom et eget produksjonstilskudd som skal innføres. Norsk rødt fe (NRF) er den dominerende storferasen i Norge, men det finnes flere eldre kuraser med andre egenskaper. – Disse rasene har overlevd i hundrevis av år. Det ville vært en skandale om de forsvant på vår vakt fordi vi ikke klarte å redde egenskapene som gjør dem aktuelle som melkekyr, sier Solberg. – Alvorlig bakteppe Regjeringen bekrefter enigheten i en melding. Den sier at nivået på budsjettoverføringene over jordbruksavtalen etter den inngåtte avtalen vil være på 33,32 milliarder kroner i 2027. – Årets jordbruksforhandlinger har foregått med et alvorlig bakteppe. Internasjonal uro gir økt kostnadspress og mer usikkerhet, også for jordbruket, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap). – Årets avtale prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt. I vår regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, sier han. Blant annet skal regler knyttet til svangerskap og fødsel endres. I dag blir inntekter bonden har utenfor gården trukket fra når tilskuddet beregnes, men det skal ta slutt. – Dette grepet innebærer at bønder som får barn kan få ytelser fra Nav uten at dette skal gå til fratrekk i støtten til å leie inn arbeidshjelp på gården, sier Sandtrøen. – Regjeringen ønsker at flere unge skal velge å gå inn i norsk landbruk. Da trengs velferdsordninger som gir kvinnelige bønder trygghet for at de får nødvendig avlasting slik at de for eksempel slipper å gå i fjøset i forbindelse med svangerskap og fødsel. I avtalen settes det av 12,4 milliarder kroner til natur-, miljø- og klimatiltak, opplyser regjeringen. Fakta om jordbruksavtalen:Jordbruket krevde 4,2 milliarder kroner, og statens tilbud var 3,2 milliarder kroner. Avtalt ramme er 3,66 milliarder kroner.Avtalen legger opp til at bonden skal ha inntekt på nivå med andre i 2027.Avtalen skal gjøre det mulig å produsere mer mat på norske ressurser og bruke jord, gras og beite godt.Sau og ammeku får et løft. Korn, grønt, potet, husdyrhold og beitebruk er viktige deler av avtalen.Velferdsordningene styrkes, blant annet gjennom fjerning av samordningsregelen for svangerskap, fødsel og utvidet avløsertilskudd ved omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn.Avtalen følger opp klima- og miljøtiltak uten å svekke matproduksjonen.Økning i målpris på 233 millioner kroner, i tråd med jordbrukets krav. Dette utgjør en samlet prisøkning på 35 kroner pr innbygger på målprisvarer (poteter, epler og ti ulike typer grønnsaker).Kilde: Norges Bondelag Publisert: 16.05.26 kl. 11:14Oppdatert: 16.05.26 kl. 11:28 Slå på mørk modus i artikler