Milliardutbyttene som Jens Stoltenberg fører opp i Revidert nasjonalbudsjett burde vært mye større. Men statsbudsjettenes utbyttemaskin taper for mye penger i utlandet. Roar Valderhaug Børskommentator Statkrafts konsernsjef Birgitte Vartdal (i midten) har vært nødt til å rydde kraftig opp i konsernets portefølje etter Christian Rynning-Tønnesens ekspansjon. Styreleder Alexandra Bech Gjørv til høyre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Dette er en kommentarKommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Regjeringen får i år inn 4,7 ekstra milliarder kroner i utbytter fra de helt og delvis statseide selskapene sammenlignet med hva statsbudsjettet i fjor høst tilsa. Dette er ikke milliarder som finansminister Jens Stoltenberg «tar ut» av statsselskapene. Det er ekstra milliarder fordi selskapene har gjort det bedre enn ventet da statsbudsjettet ble laget tidlig i fjor høst. Styrene i disse selskapene har derfor foreslått, og generalforsamlingene har vedtatt, større utbytter enn Finansdepartementets regnemaskiner la opp til. Statens andel på 1,5 milliarder kroner av et ekstraordinært utbytte fra Kongsberg Gruppen, er det største enkeltbidraget til de ekstra 4,7 milliardene. I statsbudsjettene føres ikke utbyttene fra Equinor opp som statsinntekt. Disse utbyttene er årlig mange milliarder kroner større enn utbyttene fra alle de andre statsselskapene til sammen, men utbyttene fra Equinor går rett inn i Oljefondet. Når jeg skriver om utbyttemaskinen som svikter på grunn av tap i utlandet, er det altså ikke Equinor jeg tenker på. Det er Statkraft. Etter mange år med ren bingo rundt hvor mye staten skulle ta ut i utbytter fra sitt 100 prosent eide selskap Statkraft, ble det i 2017 hamret ut en utbyttepolitikk som tilsier følgende: 85 prosent av årlig realisert resultat i den norske vannkraften deles ut som utbytte.35 prosent (opprinnelig 25 prosent) av realisert resultat i øvrig virksomhet deles ut som utbytte. Statkraft var særlig i årene 2021–2023 en formidabel utbyttemaskin. Kjempeoverskudd fra den norske vannkraften, sammen med særlig gode tradingresultater, ga da et gjennomsnittlig årlig utbytte på 13,5 milliarder kroner. Men både i 2025 og nå i 2026 er utbyttene fra Statkraft til statskassen langt lavere. Vi snakker om henholdsvis 8,8 og 8,4 milliarder kroner. Statkrafts utbyttesvikt fra toppårene 2021–2023 til nå i 2026 er større enn de 4,7 ekstramilliardene som alle de andre statsselskapene hjelper Stoltenberg med. Den norske vannkraften formelig spruter ut penger fortsatt, både i form av grunnrenteskatt og utbytter til staten, selv om kraftprisene ikke er fullt på nivåene som i 2022. Men Statkrafts øvrige virksomhet har sviktet helt. Den voldsomme internasjonale ekspansjonen innen både landbasert vindkraft, batterier og lading av elbiler, som Statkrafts forrige konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen sto for, har forsiktig sagt, ikke gitt den ønskede avkastningen. Mens kapitalen investert i Norden, der Statkrafts norske vannkraft dominerer, i fjor kastet av seg 24 prosent, er avkastningstallene bare 3–4 prosent ute i verden. Kombinasjonen av lavere kraftpriser i Europa, høyere finansieringskostnader og hard konkurranse i fornybarprosjekter har presset den avkastningen ned. Prosjekter som så lønnsomme ut i regnearkene under nullrente og energikrise, ser langt svakere ut i dagens marked. Enten man gir lavere kraftpriser i Europa eller Rynning-Tønnesens valg av strategi skylden, er fasit uansett store milliardtap. Det er derfor ikke noe som helst utbytte å hente for staten fra Statkrafts «øvrige virksomhet» i år, og bare vekslepenger å snakke om i Statkraft-sammenheng i fjor (da 367 millioner kroner). Statkrafts nye konsernsjef Birgitte Vartdal har tatt rev i seilene, tatt store tap i regnskapene og kvittet seg med virksomheter både ute og her hjemme. Nå er fokuset igjen på å maksimere den norske vannkraften. Milliardene investeres i Norge. Men om det er nok til å løfte utbyttene igjen, gjenstår å se. Statsbudsjettenes tidligere så suverene utbyttemaskin trenger nok noe tid før den forhåpentligvis kommer opp i god fart igjen. Nå i 2026 er det DNB som bidrar med de største utbyttene til statsbudsjettets inntektsside med 9 milliarder kroner, pluss trolig 375 millioner kroner til i form av tilbakekjøp av aksjer.